Kontakt oss Ledige stillinger Min side

Hva skal du bygge?

Ny bolig

Er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak, herunder søker, prosjekterende og utførende. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden.Den ansvarlige søkeren tar ofte kontakt med kommunen for å få oversendt nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde? Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjema laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5.

Ny hytte

Er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak, herunder søker, prosjekterende og utførende. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden. Den ansvarlige søkeren tar ofte kontakt med kommunen for å få oversendt nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde? Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjema laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5

Fasadeendring

Fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig etter plan- og bygningslovens §§ 20-1 c) og 20- 2. Plan- og bygningslovens § 20-5 f) åpner imidlertid for at ”fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse” kan unntas fra søknadsplikt. Det er da en forutsetning at tiltaket (tiltaket = det du skal gjøre) er i samsvar med plan. Om fasadeendringen du skal gjøre er søknadspliktig eller ikke, avhenger altså av en konkret vurdering av hvordan endringen vil virke inn på bygningens utseende (eksteriørkarakter). I forbindelse med en slik vurdering må blant annet bygningens karakter, alder og plassering vektlegges. Hustype og omgivelsenes karakter og utseende vil også spille inn. Alminnelig forståelse av hva som menes med ”bygningens karakter” er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret. 

På samme måte vil mindre fasadeendringer på del av et rekkehusanlegg eller en flermannsbolig, og i områder med ensartet utseende, som regel være søknadspliktige. Hvilke fasadeendringer som kan unntas fra søknadsplikt vil alltid avhenge av en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er derfor vanskelig å gi faste retningslinjer for hvilke fasadeendringer som kan unntas fra søknadsplikt. Som tiltakshaver er du selv ansvarlig for å vurdere om noe er søknadspliktig eller ikke. Er du i tvil anbefaler vi at du kontakter kommunen. 

Les mer om hvilke fasadeendringer som er unntatt søknadsplikt og hvilke du må søke om.

Tilbygg større enn 50m2 

Er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak, herunder søker, prosjekterende og utførende. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden. Den ansvarlige søkeren tar ofte kontakt med kommunen for å få oversendt nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde? Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjema laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5.

Tilbygg mindre enn 50m2

Tilbygg som ikke overskrider 50 m2 bebygd areal og bruksareal, er tiltak som krever søknad og tillatelse, men her kan du (tiltakshaver) søke selv jf plan- og bygningsloven § 20.4.

Dersom tilbygget er større enn 50 m2 eller at tilbygget skal benyttes til selvstendig boenhet, må det omsøkes av en ansvarlig søker.

Fra 1. mai 2021 gjelder en forskriftsendring som gjør det enklere å bygge mindre tilbygg. Den gjelder både for hus og hytter. Et enkelt tilbygg under 15 m2 kan være unntatt søknadsplikt. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket. Avstand til nabogrensen og nærmeste bygning på tomten skal være minst 1 meter.

Finn ut hva du kan bygge eller gjøre om på eiendommen din uten å søke

Plan- og bygningsloven § 20-5 forteller hvilke tiltak som kan være unntatt søknadsplikt

Byggesaksforskriften kapittel 4 § 4-1 forteller hvilke tiltak som er unntatt fra kommunens saksbehandling.

Påbygg

Er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak, herunder søker, prosjekterende og utførende. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden. Den ansvarlige søkeren tar ofte kontakt med kommunen for å få oversendt nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde? Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjema laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5.

Garasje

Frittliggende bygning inntil 50m², - herunder garasje, er under gitte forutsetninger unntatt fra søknadsplikt. Det gjøres oppmerksom om at unntaksbestemmelsene kun gjelder ett bygg. Du kan derfor ikke kombinere flere «unntatte tiltak» av samme karakter uten å søke.

Garasjen kan ikke plasseres i konflikt med øvrige bestemmelser i reguleringsplan, kommuneplan, plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, jernbaneloven og vegloven eller kommer nærmere vann- og avløpsledninger enn 4 meter. Videre er det et kriterium at følgende vilkår oppfylles:

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 m og maksimal gesimshøyde 3,0 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen må være i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Minimum 1,0 m fra nabogrense.
  • Minimum 1,0 m fra annen bygning på egen eiendom.
  • Tiltaket skal ikke kunne brukes til beboelse. Med dette menes at det ikke kan etableres kjøkken, stue, soverom eller våtrom.
  • Bestemmelsen omfatter for eksempel bruk til bod, veksthus, søppelskur, sykkelskur, garasje / carport, vedbod, dukkehus, hobbyverksted, atelier, lysthus, øvingslokale og liknende.
  • Eiendommen må være bebygd - dvs. at den minimum må være bebygd med småhus.

Er du usikker på om du må søke, anbefaler kommunen  deg å gå igjennom denne veilederen med tilhørende spørsmål til deg, Bygge uten å søke eller lese om hva som er søknadspliktig her

Skal garasjen være over 50m2, men mindre enn 70m2, så er den søknadspliktig, men du kan søke selv.

Uthus

Frittliggende bygning inntil 50m², - herunder uthus, er under gitte forutsetninger unntatt fra søknadsplikt. Det gjøres oppmerksom om at unntaksbestemmelsene kun gjelder ett bygg. Du kan derfor ikke kombinere flere «unntatte tiltak» av samme karakter uten å søke.

Uthus kan ikke plasseres i konflikt med øvrige bestemmelser i reguleringsplan, kommuneplan, plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, jernbaneloven og vegloven eller kommer nærmere vann- og avløpsledninger enn 4 meter. Videre er det et kriterium at følgende vilkår oppfylles:

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 m og maksimal gesimshøyde 3,0 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen må være i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Minimum 1,0 m fra nabogrense.
  • Minimum 1,0 m fra annen bygning på egen eiendom.
  • Tiltaket skal ikke kunne brukes til beboelse. Med dette menes at det ikke kan etableres kjøkken, stue, soverom eller våtrom.
  • Bestemmelsen omfatter for eksempel bruk til bod, veksthus, søppelskur, sykkelskur, garasje / carport, vedbod, dukkehus, hobbyverksted, atelier, lysthus, øvingslokale og liknende.
  • Eiendommen må være bebygd - dvs. at den minimum må være bebygd med småhus.

Er du usikker på om du må søke, anbefaler kommunen  deg å gå igjennom denne veilederen med tilhørende spørsmål til deg, Bygge uten å søke

Anneks

Er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak, herunder søker, prosjekterende og utførende. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden.Den ansvarlige søkeren tar ofte kontakt med kommunen for å få oversendt nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde? Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjema laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5.

Mindre privat renseanlegg

Avløpsanlegg er søknadspliktig etter både forurensingsloven og plan- og bygningsloven.
Kommunen behander begge søknadene samlet.

Ved behandling etter forurensingsloven gjelder forskrift om begrensing av forurensning

Hol kommune har vedtatt en lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg - for avløpsanlegg mindre enn 50pe. Forskriftens §§ 5 - 14 erstatter §§12-7 til 12-13 i den sentrale forurensingsforskriften.

Søknadskjema om utslippstillatelse (etter lokal forskrift om utslipp av avløpsvann)

Søknad etter plan- og bygningslovens § 20-3 og krever ansvarlige foretak. Disse firmaene har kompetanse innen vann og avløpsfaget.

Ansvarlig foretak skal godkjennes av kommunen. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandlingen av søknaden. Den ansvarlige søkeren innhenter nødvendige dokumenter som situasjonskart, regulerings-bestemmelser og eventuell annen informasjon. Ansvarlig søker er ansvarlig for å sende inn en komplett søknad og er kommunens kontakt til ditt prosjekt.

Krav til ansvarlig foretak finner du i byggesaksforskriftens §12-2.

Hva skal søknaden inneholde?
Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon om prosjektet og aktørene i prosjektet til at kommunen kan foreta en behandling. Det er i søknadsskjemaet laget en liste over vedlegg, som gir en pekepinn på hva kommunen ønsker å få inn.

Ansvarlig søker skal ha kunnskap om hva forskriftene krever av dokumentasjon. Kommunen kan også gi ytterligere opplysninger.

Dokumentasjon som skal følge søknaden fremgår av byggesaksforskriften kap. 5.

Levegg

Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m krever ikke søknad eller melding.

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m

Krav til levegg som er unntatt søknadsplikt:

  • lengde inntil 10,0 m
  • høyde inntil 1,8 m
  • minimum 1 m fra nabogrensen

Les mer om unntak fra søknadsplikt for gjerder og levegg her

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning, men unntaket gjelder ikke oppføring av flere levegger i kombinasjon.

En levegg er en konstruksjon som har til formål å skjerme mot for eksempel vær, vind, lyd og innsyn.

Det er ingen spesielle tekniske krav til levegger ut over kravene til konstruksjonssikkerhet, jf. for eksempel byggteknisk forskrift §§ 7-1, 10-1 og 10-2. Dette innebærer for eksempel å sørge for tilstrekkelig fundamentering og dimensjonering for vind. Høyden kan ikke på noe punkt overstige 1,8 m fra terreng.

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense

Mindre levegger med lengde inntil 5 m og høyde inntil 1,8 m som ligger inntil nabogrense er unntatt søknadsplikt. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, men unntaket gjelder ikke oppføring av flere levegger i kombinasjon.

Levegg er en konstruksjon som har til formål å skjerme mot for eksempel vær, vind, lyd og innsyn.

Det er ingen spesielle tekniske krav til levegger ut over kravene til konstruksjonssikkerhet, jf. eksempelvis byggteknisk forskrift §§ 7-1, 10-1 og 10-2. Dette innebærer for eksempel å sørge for tilstrekkelig fundamentering og dimensjonering for vind.

Høyden kan ikke på noe punkt overstige 1,8 m fra terreng.

Gjerde

Gjerde er en innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, f. eks. flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette o.l.

Gjerde med høyde inntil 1,5 m høyde kan settes opp uten søknad, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan eller kommunal vedtekt. Naboer bør samarbeide om utførelse og eventuelt forhold til beiterett må være avklart. Åpne deler må utgjøre minst 50 % av konstruksjonen.

Tette, ”tyngre” gjerder, for eksempel skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som krever tillatelse etter plan- og bygningslovens § 20-1 eller § 20-2.  Her brukes ordet «innhegning».

Ta gjerne kontakt for å avklare hva som er søknadspliktig.

Grensepåvisning kan være aktuelt. Gjerde som bærer preg av å være levegg, vil være søknadspliktig. (Levegg: Tett skjerm som skal hindre innsyn, støy, vind e.l.). Mindre levegger kan være unntatt søknadsplikt, se eget punkt om unntak fra søknadsplikt.

Reguleringsplaner kan inneholde bestemmelser om gjerder, mange har også forbud mot inngjerding av tomter.

Det kan også være tinglyste forhold i grunnboka som kan si noe om gjerding. Sjekk hva som er tinglyst hos Statens kartvverk.

Gjerde mellom naboer er et privatrettslig forhold som reguleres av lov om grannegjerde:  Grannegjerdeloven  

Støttemur

Enkelte mindre forstøtningsmurer er unntatt søknadsplikt, og kan leses om her.
Mindre forstøtningsmurer inntil 1,0 m høyde må ligge minst 1,0 meter fra nabogrensen.
Forstøtningsmurer på inntil 1,5 m høyde må ligge minst 4,0 meter fra nabogrensen.
Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veger.

Saksbehandlingsforskriften § 4.1 punkt 6

Veranda/terrasse

Terrasse/platting er en konstruksjon for uteareal over bakkenivå, ofte med trapp til terrenget.

Veranda er en åpen bygningsdel, understøttet og eventuelt overdekket av tak. Den kan også være lukket, som for eksempel en glassveranda.

Balkong er en utstikkende og åpen bygningsdel som er plassert foran en vindusdør på bygningens fasade. Den er omgitt av rekkverk og ikke understøttet.

Fra 1. mai 2021 kan flere bygge terrasse uten å søke. Dette gjelder riktignok bare dersom tiltaket ikke er i strid med kommunens planer for området.

Du trenger ikke søke dersom

  • terrassen har en høyde på inntil 1 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4 m. Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygd. Avstanden til nabogrensen skal være minst 1 m.
  • terrasse som ikke på noe sted er høyere enn 0,5 m over ferdig planert terreng, regnes ikke som et tiltak etter byggesaksdelen av loven. Dette betyr blant annet at avstandskrav og begrensning på størrelse ikke gjelder for disse når det gjelder unntak fra søknadsplikt. 
  • tiltaket bygges med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. (hvor nær du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt)
  • tiltaket oppføres mer enn 30 meter fra midtlinjen til nærmeste jernbane

For mer informasjon, les her

Du kan søke på egen hånd dersom

•terrassen/plattingen er under 50 kvadratmeter

•verandaen er mellom 15-50 kvadratmeter og bygges eller rives på enebolig, tomannsbolig eller mindre rekkehus

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

•terrassen/plattingen er over 50 kvadratmeter

•du skal bygge eller rive en takterrasse

•du skal bygge eller rive en balkong

Er du usikker på om du må søke, anbefaler kommunen  deg å gå igjennom denne veilederen med tilhørende spørsmål til deg, Bygge uten å søke

Veg og parkering/biloppstillingsplass

Bygging av intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep er unntatt søknadsplikt. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m. Saksbehandlingsforskriften § 4.1-10

Vegbygging utenfor egen eiendom er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, kan også medføre behov for dispensasjon fra planer.

Skilt eller reklameinnretning

Skilt og reklameinnretninger kan også omfattes av veglova § 33 dersom de er synlige mot offentlig vei. Mot riksvei og fylkesvei, skal Statens vegvesen behandle søknaden etter veglova. 

Dette kan du bygge uten å søke
Selv om du ikke må søke kommunen, så er du ansvarlig for at bygningen utformes i tråd med regelverket. Du må fortsatt følge de regler som gjelder i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift, kommune- og reguleringsplan.

Virksomhets- og informasjonsskilt trenger ikke å søkes om dersom de monteres flatt på vegg og er inntil 3,0 m2. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade.

Dette kan du søke om selv
Du kan selv søke om skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m, montert frittstående på terreng.

Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Dette krever ansvarlig søker
For større skilt, flere skilt på samme fasade, bygg, kjøpesenter og lignende, er oppføring av skilt søknadspliktig gjennom et firma.

Søknad og dokumentasjon  

Bygging av skog- eller landbruksveg

Det er søknadsplikt både ved nybygging og opprusting av landbruksveg.
Les om søknad og saksgang 

Stikkledning
  • Graving i forbindelse med alle typer arbeid på kabler er ikke søknadpliktig. Husk at du likevel må innhente privatrettslig tillatelse  fra eventuelle grunneiere, og at du ved graving i offentlig vei må innhente tillatelse fra veimyndighet.
  • Nye vann- og avløpsledninger, herunder stikkledninger er søknadspliktige med ansvarlig foretak.
    Les om tilkobling til kommunalt vann- og avløpsnett
  • Lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd er ikke søknadspliktig.
Solenergianlegg

Solenergianlegg er et alternativ til energi levert fra det vanlige strømnettet, og er en miljøvennlig fornybar energikilde. Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er regnet som byggtekniske instrallasjoner og som et tiltak etter § 20-1 f) i plan- og bygningsloven. Avhengig av størrelsen på anlegget og hvor det er plassert kan det være at du:

  • kan installere det uten å søke
  • må søke, men kan som tiltakshaver selv være ansvarlig for søknaden og arbeidet
  • Må søke og søkanden blir sendt inn av et foretak som tar på seg ansvaret som ansvarlig søker. 

Les mer om solenergianlegg og hvilke tiltak som er søknadspliktige og ikke her.