Informasjon om brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Har du en funksjonsnedsettelse og trenger hjelp i hverdagen, kan du søke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Hva er BPA?
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig hjelp for deg som har en funksjonsnedsettelse og som har behov for hjelp i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA erstatter blant annet hjelp fra hjemmetjenesten, personalet i en omsorgsbolig eller en institusjonsplass.
Målet med BPA er å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får styrket sine muligheter til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. En BPA-ordning gir deg større frihet til å organisere tjenestene du mottar. Du (eller noen som står deg nær) er arbeidsleder og du styrer ordningen selv.
Hol kommune skal følge opp at kvaliteten på tjenestene som leveres er i henhold til lover, forskrifter, rundskriv og ditt enkeltvedtak.
IS-2313 Helsedirektoratets opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA
Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet - Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Hvem har rett på BPA?
Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand og opplæring og støttekontakt som BPA hvis – du:
- er under 67 år og
- har behov for tjenester ut over 2 år, og
- har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.
Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uka, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.
Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).
Du har ikke rett til BPA når hjelpen du får krever at det er flere enn én tjenesteyter til stede, eller hvis du har behov for tjenester om natten. Unntaket er hvis du har behov for dette hele tiden.
Hvilke tjenester kan organiseres som BPA?
Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet bistand, kan organiseres som BPA. Det samme kan nødvendig praktisk hjelp til rengjøring, praktiske gjøremål i hjemmet og andre husholdsoppgaver.
Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Kommunen kan likevel legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.
Hvis du har behov for hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av din funksjonshemming, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.
BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet, som for eksempel støttekontakt kan også organiseres som BPA.
BPA-brukere skal på lik linje med andre som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester bruke tilrettelagte tilbud innen varehandel, transport m.v.
Eksempler på oppgaver som BPA-bruker kan trenge assistanse til:
- Stå opp/ legge seg
- Hygiene/toalettbesøk m.m.
- Måltider
- Forflytning
- Kommunikasjon
- Husholdningsoppgaver
- Sosial kontakt/fritidsaktiviteter
- Kontakt med offentlige instanser
- Privat administrative oppgaver
- Ivaretagelse av egne barn
Hvordan fungerer en BPA-ordning?
Arbeidsgiveransvaret i en BPA-ordning kan organiseres på ulike måter. Kommunen kan ivareta arbeidsgiveransvaret selv, inngå avtale med andre offentlige eller private aktører om å tilby BPA og ivareta arbeidsgiveransvaret eller BPA brukeren kan selv ivareta dette ansvaret.
Det er likevel opp til kommunen å ta den endelige avgjørelsen. Dette er ikke en del av enkeltvedtaket, og kan dermed ikke påklages.
Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, vil du (eller noen som står deg nær) få rollen som arbeidsleder. Det betyr at innenfor den tiden som du har fått tildelt til praktisk og personlig bistand, kan du i prinsippet styre:
- hvem du vil ha som assistent
- hva assistenten skal gjøre
- hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse
Hva betyr det å være arbeidsleder?
Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen. Dette kan for noen oppleves som litt krevende, men du vil få god veiledning og opplæring av den du har som arbeidsgiver/leverandør.
Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:
- definere dine egne behov
- rekruttere, ansette og lære opp assistenter
- utøve daglig ledelse overfor assistentene
- sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
- ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
- kontrollere timelister, disponere og beregne lønnsmidler/timebruk og driftsmidler
- lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
- håndtere egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
- håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
- skaffe vikarer
- delta på kurs i arbeidsledelse
- Føre regnskap over timebruk og lage arbeidsplan
Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Hvordan kan jeg disponere timene mine?
I vedtaket fra kommunen vil det gå fram hvor mange BPA timer som er innvilget per uke. I vedtaket vil det også gå fram hva slags behov som skal dekkes gjennom BPA ordningen. Timene som er tildelt er verdifulle ressurser arbeidsleder må forvalte etter beste evne. At tjenestene er brukerstyrt innebærer at arbeidsleder i større grad kan legge opp tjenestene ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. En viktig side av dette er at BPA gir mulighet for fleksibilitet, blant annet med hensyn til fordeling av timeressursen.
Hvis for eksempel det kun er innvilget tjenester til personlig bistand i hjemmet vil det som regel være lite rom for å «spare» timer, da dette er grunnleggende behov. Hvis det i vedtaket derimot også er innvilget timer for å dekke bistandsbehov utenfor hjemmet, for eksempel til fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter, tilsier dette at det bør være opp til brukeren å bestemme når disse aktivitetene skal skje. Dette kan gi et visst rom for å spare timer, for eksempel til reiser. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer innenfor vedtakets rammer.
Du kan også bestemme når assistentene skal jobbe. Du må likevel holde deg innenfor reglene som gjelder i arbeidslivet, som blant annet arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Du er ansvarlig for å utarbeide en turnus slik at assistentene vet når de skal jobbe, og hvor lenge de skal være på jobb. En turnus er en systematisk rullerende plan som strekker seg over et antall uker (for eksempel 4 uker), og som gjentar seg. Hensikten er at de ansatte i god tid skal vite sin arbeidstid og fritid. Samtidig vet du hvem som kommer på jobb til enhver tid, og kan planlegge gjøremål ut fra det.
Du kan ikke sette assistentene dine til å gjøre oppgaver som kan være skadelig for assistentene, eller som er i strid med arbeidsmiljøloven.
Kommunen skal ha kopi av timeforbruk i forhold til vedtakets gjøremål. Timer som du ikke benytter i din BPA-ordning, vil ved årets slutt bli tilbakeført kommunen.
Feriereiser med BPA ordning:
I utgangspunktet har du rett på helse- og omsorgstjenester fra den kommunen du oppholder deg i. Hol kommune har likevel bestemt at brukerne av BPA får beholde ordningen ved fravær fra kommunen i inntil 5 uker per kalenderår. Hvis du oppholder deg lenger enn dette i en annen kommune eller et annet land skal du sende Hol kommune søknad om dette.
Ferieturer er ingen pliktytelse og assistentene kan ikke pålegges og reise på ferietur med deg. Du som bruker av BPA har ikke krav på å ha assistentene med på reise og ferie. Du kan imidlertid reise på ferie dersom assistentene ønsker å være med.
Du må alltid søke skriftlig til Hol kommune, om det er greit at du tar med assistentene på reise. Kommunen kan ikke stilles til ansvar for eventuelle skader som du eller assistentene dine måtte bli utsatt for på reisen. Vi anbefaler på det sterkeste at du tegner egen reiseforsikring, og har med europeisk helsetrygdkort hvis du skal reise innenfor EØS.
Hva koster det å ha BPA?
Det koster det samme å ha BPA som om du hadde hatt vedtak om praktisk hjelp i hjemmet. Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.
Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen og vaske gulv, og lignende oppgaver.
Hvor mye egenandel du må betale, avgjøres av hvor mange timer du har fått innvilget til disse oppgavene. Dette vil stå i BPA-vedtaket ditt samt informasjon om hvor mye du må betale.
Her finner du kommunens betalingssatser i helse og omsorg
Søknad, saksbehandlingstid og klageadgang
All tildeling av tjenester blir gjort etter en individuell helhetsvurdering på bakgrunn av kartlegging av ditt funksjonsnivå (IPLOS), helsetilstand og boevne.
Kommunen kan kontaktes om du vil ha hjelp til søknaden. Hvis noen andre søker på vegne av deg, må du gi vedkommende fullmakt til det.
Henvendelser kan gjøres skriftlig eller muntlig. Send søknad til Tjenestetildeling- og samordningsteamet, Geilovegen 24, 3580 Geilo eller ta kontakt med Servicetorget i Hol kommune tlf. 32092100.
Saken skal behandles og avgjøres uten ugrunnet opphold, og du skal få et svar innen en måned etter at kommunen mottok søknaden, ref. forvaltningsloven § 11 a. Dersom det må forventes lengre behandlingstid, vil du få beskjed om dette snarest.
Ev. klage på vedtaket sendes til Hol kommune innen 3 uker etter at vedtaket er kommet fram til deg, ref. forvaltningsloven § 29.
Helse- og omsorgsetaten
Kontaktinformasjon
Telefon: 32092100
Postadresse: Tjenestetildeling og samordningsteamet, Geilovegen 24, 3580 Geilo
E-post: helseomsorg-sak@hol.kommune.no