Dersom du ønsker å lese mer om kommunens kulturmiljø og kulturminner kan du lese våre to fagrapporter. Disse danner grunnlaget for arbeidet med kulturminneplanen:
- Fagrapport for arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (2020, PDF)
- Fagrapport for nyere tids kulturmiljø i Hol (2025, PDF)
Kulturminner i kommunens eie
Hol kommune eier en rekke bygninger og kulturminner. Flere av disse blir forvaltet gjennom Hallingdal museum, som igjen er underlagt Buskerudmuseene - et konsolidert museum, organisert som en stiftelse 1. desember 2013 og med hovedkontor og forretningsadresse på Hønefoss. Hallingdal museum/Buskerudmuseene forvalter disse kulturminnene med sin fagkompetanse. Museet har også ansvar for flere andre hus i kommunen, hvor noen er i privat eie.
Hol Bygdemuseum
Hol Bygdemuseum finner du rett ved rv. 7 i Hagafoss. På museumsområdet er det bygninger og gjenstander fra de ulike delene av Hol kommune. Museet er bygd opp som en gammel gard fra Hol, med husmannsplass og støl. De fleste husene er fra 1700- og 1800-tallet. I tillegg er det en utstillingsbygning hvor man kan se utstilte rosemalte gjenstander og folkedrakter som viser hvordan folk gikk kledd i Øvre Hallingdal før i tiden. Hol Bygdemuseum ble stifta 8. november 1914, og det er i alt 17 bygninger på området. Hol kommune eier museet, men det er Hallingdal Museum/Buskerudmuseene som er ansvarlig for drift. Hver sommer blir Holsdagen arrangert på museet. Arrangør er Holsdagsnemnda med god hjelp av Hol Bygdekvinnelag. Holsdagen viser hvordan et gammelt bondebryllup i Øvre Hallingdal kunne se ut på 1800-talet. Hol bygdemuseum arrangerer også en årlig vikingdag.
Åpningstider, priser, arrangementer og annen info er på nettsidene til Buskerudmuseene.
Hol gamle kyrkje
Hol gamle kyrkje ligger vakkert til ved Holsfjorden og er den eldste kirka i Hol. Den er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger, ettersom folketallet i bygda økte. Den opprinnelige stavkirken, som fortsatt er en del av bygningen er fra rundt år 1200.
Hol gamle kyrkje er i bruk i sommerhalvåret, både til gudstjenester og andre arrangement. Hallingdal Museum/Buskerudmuseene har ansvar for omvising i kirka på sommeren.
Oversikt over arrangementer på kirkas nettside.
Artikkel om kirkegården ved Hol gamle kyrkje.
Tingstugu og Prestestugu
Like ved Hol gamle kyrkje ligger Tingstugu og Prestestugu. Tingstugu er bygd rundt 1815. Her kunne allmuen gå inn for å varme seg før og etter messen, og her danset ungdommene når det var bryllup. Prestestugu ved siden av er bygd i 1844. Her bodde presten på embetsreisene til Hol.
Dokken fjellgård i Sudndalen
Dokken Fjellgard fra slutten av 1700-tallet ligger i Sudndalen. På museumsområdet finner du bygninger og gjenstander fra garden, samt ei badstu fra Skøro og en ny smie bygget i 1985. Hol kommune overtok som eier allerede i 1959 og restaurerte alle bygningene. Hallingdal museum/Buskerudmuseene drifter gården. Dokken ligger vakkert til i solhellinga med utsikt mot Hallingskarvet. Husene er laftet av kraftig fjellfuru som er selvimpregnert etter solvarmen i vel 200 år. Gården er som en del av naturen og forteller om en fundamental arkitektonisk kultur.
Informasjon om besøk og annen informasjon om Dokken er ligger på nettsidene til Buskerudmuseene.
Geilojordet
Bygdetunet Geilojordet er en perle for rekreasjon, opplevelser og aktiviteter midt i Geilo sentrum! Geilojordet var opprinnelig et slåttelende og seinere husmannsplass under gården Geilo. I dag består Geilotunet av gamle bygninger fra 1700- og 1800-tallet, med opprinnelse fra gårder rundt i Hol kommune. Geilojordet er sommeråpent hver dag medio juni til medio september, med utendørs kafé, der man kan få kjøpt rømmegrøt, kaffe og lapper. I låven er det utstillinger og alle husene er åpne for besøkende. På sommeren holdes det fortellerteater på Geilojordet. Her finnes også et flott lekeområde og man kan hilse på geitekillinger og høner. Geilojordet eies av Hol kommune, men drives av Geilojordets venner.
Mer informasjon om Geilojordet
Andre kulturminner
Fekjo kulturminnepark i Ustedalen
På Fekjo finner du mange ulike typer kulturminner. Blant annet kan du se et av de høyestliggende gravfelt fra vikingtid i Norge. Det er 17 unike vikinggraver fra ca. år 900, hovedsakelig kvinnegraver. Området drives og utvikles av Fekjos venner i samarbeid med Hol kommune.
Rett ovenfor gravfeltet ligger også restene av et jernproduksjonsanlegg (jernvinne) og i området finnes flere groper som ble brukt til å brenne kull (kullgroper). Det ligger til og med en kullgrop inne på gravfeltet. Jernvinne er det gammelnorske begrepet for å utvinne jern av myrmalm. I 1946 var det blitt registrert 87 jernvinneplasser og 810 kullgroper mellom Geilo og Ustaoset.
Folk livnærte seg av jakt, fiske og fangst, og ikke minst sanking. Jordbruk, seterdrift og dyrehold drev man med nesten helt frem til i dag og inne i kulturminneparken kan du se bygningsarven etter en heimstøl (seter) hvor det var drift til inn på 1900-tallet. Løa ble restaurert for en tid tilbake og den nyrestaurerte låven fra 1750 er fra høsten 2025 tilbake på Fekjo.
I Fekjo kulturminnepark kan du også oppleve spennende landskapskunst utført av Gunnveig Nerol og Terje Isungset.
Mer informasjon om Fekjo Kulturminnepark
Tuftebrui i Ustedalen
Ikke langt fra Fekjo finner man Tuftebrui bygget i 1885, trolig etter at en flom hadde reist med den forrige brua. I 1985 ble den gamle brua fredet, men de antikvariske myndigheter var klar over at en ny bru måtte bygges. En fredning sikret at den nye brua ble bygget både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig.
I løpet av disse 106 årene har det flere ganger blitt utført reparasjonsarbeider, og det har i mange år versert planer om å rive brua og erstatte denne med en ny.
Den nye brua er bygget litt bredere enn den gamle med tanke på å kunne gi plass for de funksjoner som den skal tjene i tillegg til vanlig gangtrafikk. Grunneiere skal kunne benytte brua til traktorkjøring og kommunen skal kunne kjøre løypeprepareringsmaskin. Den er ikke åpen for annen motorisert ferdsel.
Fra Tuftebrui kan man følge den fredede veistrekningen Normannsleine videre opp Tuftelia. Langs strekningen finner man en rekke fornminner. Denne strekningen av den fredede veien er under restaurering i 2025-2026.
Nordmannslepene
Nordmannslepene er navnet på fem gamle ferdselsveier (sleper) over Hardangervidda, de fleste med en eller flere alternative traseer. En av de gamle slepene har sannsynligvis gått gjennom Fekjo i Ustedalen. Langs disse og på vannveiene ble varer, folk og fe fraktet i uminnelige tider.
Ustedalsfjorden Rundt
Ustedalsfjorden Rundt består av en kombinert turveg og skiløype på ca. 12 kilometer. Langs turvegen er det satt opp bord og benker slik at de som ønsker å sitte ned og nyte den vakre naturen kan gjøre det. Tre steder er det murt opp grillplasser. Undervegs passerer du 25 informasjonstavler om lokal natur og kultur. Turvegen går gjennom Fekjo kulturminnepark der du finne både gravhauger fra vikingetida og lydskulpturer. Ved Slåttahølen er det på et av vassdragets beste fiskeplasser opparbeidet en fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det også en gapahuk slik at man kan søke ly om været blir dårlig.
Utedalsfjorden rundt - turforslag på ut.no
Juvo i Ustedalen
Juvo i Ustedalen er en godt skjult støl som ble bygget i stein i årene etter 1837, av bonde og steinkunstner Gjermund Gullstein (1772-1854). Den består av stue og fjøs, samt steingjerder og murer. Steinarbeidet er godt bevart, men takene, som var av treverk, er borte. I stua finnes et relieff med motiv av Gullstein og hans kone. I fjøset kan man se godt bevarte båser til for og vannbøtter, og peisrom for oppvarming. En veg med steinfundament går gjennom eiendommen, noe som var uvanlig på den tiden. Gjermund har til og med fått en utmerkelse fra den Danske Unionen for dette arbeidet. Gjermund var også innblandet i bondeoppgjøret i Oslo, det såkalte Hols-opprøret. Han bodde på Juvo i 10 -15 år. Hol kommune har satt opp et informasjonsskilt på Juvo.
Dagali museum
Dagali museum ligger midt i fjellbyda Dagali. Her er det bygninger og gjenstander fra Dagali, Skurdalen, Tunhovd og Uvdal. Museet er bygget opp som en gammel gård med ulike bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Hver sommer stiller anerkjente kunstnere ut i Kjønås-stabburet og museumsdagen under Dagali-dagene midt i juli har også blitt en hyggelig tradisjon, med utegudstjeneste, servering, åpne hus og ulike aktiviteter.
Dagali Museum var opprinnelig en privat samling, samlet av lærer og fanejunker Gunnar Stensen (1870-1970). Han bygde opp samlingen på garden sin, Fagerlund. I 1947 testamenterte han hele museet til bygda, og Dagali Museumsforening ble stifta for å drive det videre.
Dagali museumsforening eier museet og sammen med Dagali bygdekvinnelag, sørger de for god hjelp på den årlige museumsdagen. Dagali Museum blir drevet av Hallingdal Museum/Buskerudmuseene.
Åpningstider, priser, arrangementer og annen info er på nettsidene til Buskerudmuseene.
Lordehytta
Lordehytta er en steinbu bygget omkring 1880. Den irske lord John Garvagh d.y. fikk satt opp steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h. i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca. 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggstein-dalen.
Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Den er restaurert og kan nyttes av alle.
Lordehytta - informasjon på ut.no
Kyrkjevegen mellom Hol og Ål
Kyrkjevegen var en svært viktig ferdselsveg mellom Hol og Ål helt frem til 1877, da Vats ble skilt fra Hol kyrkjesokn. Vegen går fra Nordheim i Vats og er fra gammelt av kirkeveien fra Nordheim til kirken i Holsbygda. Stiens utgangspunkt i Hol er i dag på Medhus ved Øvre Holsveg.
Det høyeste punktet på vegen er ved Syningen før Storemyr. På Fekjan ved Storemyr er det en "kasterøys". Den kan være fra middelalderen, da skikken var å kaste stein eller kvist på slike røyser for å verne seg mot onde makter.
Når du har gått et stykke til, kommer du til stølen Kløkk og der ligger Blank Ola-steinen. Steinen har navnet sitt fra Ola Toleffson Uppsata som ble kalt Blank-Ola fordi han som oftest gikk i sølvknappa klær (Hallingbunad). På steinen satt Blank-Ola og gjorde handel med hester og annet bufe. Like nedenfor Kløkk ligger "Kvilarhella". Her brukte folk å sette ned kistene med de døde og kvilte før de tok fatt på den bratte lia ned mot kirka.
Kyrkjevegen - turforslag på ut.no
Gudbrandsgard og Veslegard i Sudndalen
I Sudndalen ligger Gudbrandsgard og Veslegard som begge er fredet. Husene er bygget i tiden mellom 1760 og 1860 og er typiske for en gammel fjellgard. Tuna ligger tett ved siden av hverandre og er omgitt av et tradisjonelt jordbrukslandskap med tidligere åker, eng og beite, og et stort innslag av rydningsrøyser. Tunene er varianter av firkanttunet med en noe uregelmessig form.
Tunet på Gudbrandsgard består i dag av ti fredede hus: Stue, loftstue, to loft, eldhus, låve, stall med trev, fjørs badstue og smie. Husene er trolig bygd i perioden 1760-1870.
Tunet på veslegard består i dag av elleve fredet hus: Loftstue, stolphus, eldhus, låve, stall, stall med trev, fjøs, sauestall, skåle, badstue og smie, samt et våningshus fra 1900 og en driftsbygning fra 1963. Det eldste huset er stolphuset, trolig bygde rundt 1750. Loftstua er bygd i 1771, de andre husene er i hovedsak bygget på begynnelsen av 1800-tallet.
Leggsta'n - en gammel gravplass 1819-1850
I hundrevis av år fram til 1850 soknet bygdene Tunhovd, Sør -Skurdalen og Dagali til den gamle stavkirken i Uvdal. Det var en ufattelig lang kirkeveg - en tur på tre dager. Verst var det nok å frakte de døde til kirkegården.
Det var mangel på penger som satte en stopper for en egen kirke i disse tre bygdene. I stedet kom tanken om en gravplass og den ble lagt til Dagali. Gravplassen var i bruk fra 1819 til 1850. Da fikk Dagali egen kirke og kirkegård. På disse årene ble det gravlagt 126 personer fra disse tre bygdene.
Den «midlertidige» gravplassen fikk navnet "Leggsta'n" (som betyr "stedet der de døde ble lagt"). I 1914 ble det laget en portal inn til gravplassen. Under taket i portalen er det to tavler. Der er navn, alder og året da de 126 døde blitt skåret inn med kniv av Gunnar Stensen. Stensen var også med å reise en bauta på plassen i 1926. Han hadde hugget innskrifter på den i runer: "Reist til minne om fedrene". Det ble brukt trekors på Leggsta'n. Bare noen få av disse, mer eller mindre hele, er tatt vare på. Gravplassen ble nedlagt i 1850, men etter søknad ble det satt ned to urner i 1966 og 1974. Nå er plassen fredet.
Informasjon om Leggsta'n på Visit Norway
Gjermunds grav
Sagnet om Gjermund den fredlause.
Ovenfor Randberg midt oppe i det stupbratte berget, er det et slett grasbevokst skar. Her skal det i fordums dager ha bodd en fredlaus som het Gjermund. Han var nede i bygda og stjal om nettene. Om dagen lå han i bergskorten (fjellkløft). Herfra hadde han utsikt over hele bygda og kunne holde øye med folk. Ingen tenkte på at det kunne bo en tyv der oppe og ingen skjønte hvem det var som stjal av deres små matforsyninger.
Det led mot høst, det var kaldt og Gjermund ble syk. Han krabbet seg ned til søre Randberg. Utpå vinteren døde han. Bergskorten fikk siden navnet Gjermundskøret. Det ble aldri funnet noen spor etter Gjermund, men plassen var tydelig og etter hvert godt kjent.
Gjermund ble gravlagt nedenfor gården. Eksakt når, vet man ikke, men det var før Dagali fikk sin egen gravplass i 1819. Det ble for langt og brysomt å frakte Gjermund til Uvdal og som fredløs ville han blitt gravlagt utenfor kirkegården. Derfor fant de en plass i skogen.
Gravplassen ble senere undersøkt. I 1914 ble den gravd opp for å se om det virkelig var noe i dette sagnet. Det ble funnet rester av ei kiste og beinrester. Hodeskallen ble sendt til Universitetet som fastslo at funnet stammet fra en mann i 60 – 70 åra.
Den tidligere nevnte Gunnar Stensen fant en fin stein ved låven på søre Randberg, som ble brukt som minnestein. Han hogde inn navnet Gjermund. Dette ble gjort en gang etter 1954.
Mogrenda
Mogrenda er et unikt område mellom Kleivi, Hol stasjon og Hagafoss, bestående av flere gårdsbruk og et rikelig antall autentiske husmannsplasser knytta til disse gårdene. I Moen krets ligger flere husmannsplasser nærmest uberørt, som tydelige representanter for det gamle husmannsvesenet, med sine opprinnelige veier, rydningsrøyser og små jordlapper. I Mogrenda finner man også Moen skole (nå grendahus), Mobrua, Mosaga og andre rester etter tidligere industri. Området har en svært høy kulturmiljøverdi også på grunn av fraværet av inngripende, nyere bebyggelse.
På sommerstid kan man følge deler av den gamle kongeveien mellom Kleivi og Hagafoss, opp gjennom Mogrenda, forbi plasser som Meiebakken, Brøto og Slåtto.
Rallarvegen
Rallarvegen er en fredet veistrekning mellom Haugastøl og Myrdal, og den suverent mest populære sykkelturen i den norske fjellheimen. Årlig tar over 20 000 syklister turen gjennom det storslåtte fjellandskapet i Skarvheimen i overgangen mellom østlandet og vestlandet. Rallarvegen åpnet som sykkelrute i 1974.
I mars 1894 vedtok Stortinget at det skulle bygges jernbaneforbindelse mellom Christiania og Bergen. Bergensbanen skulle bygges over høyfjellet via Haugastøl og Finse. Før anleggsarbeidet (som var et av de til da mest krevende jernbaneprosjekter i Europa) kunne settes i gang måtte det bygges anleggsveier fra Voss, Flåm og Geilo, frem til den traseen som banen skulle følge. Alt som trengtes av forsyninger og utstyr måtte transporteres fra bygdene og opp til høyfjellet. Gjennom en kort og hektisk sommersesong gikk det daglig hundrevis av hestetransporter innover fjellet med materialer og utstyr. På begynnelsen av 1900-tallet var det bortimot 2400 mann i anleggsarbeid på Bergensbanen. "Rallar" var betegnelsen på anleggsarbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanene i Norge. Dette ga senere denne transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen.
Aktuelle lenker
Fagrapporten for nyere tids kulturmiljø i Hol er ferdig! - Hol kommune
Spørsmål om Hol kommunes kulturminner?
Kontakt Kulturvernleder Henning Bergersen på henning.bergersen@hol.kommune.no eller 477 52 059.