Hol bygdearkiv
Hol bygdearkiv ble bygget i 1988 og deler hus med Hol bilbliotekfilial i Hol sentrum. Arkivet inneholder en omfattende fotosamling, gamle lydbånd, privatarkiv og det gamle kommunearkivet.
Åpningstider:
Dersom du ønsker å besøke bygdearkivet kan du ta kontakt med Henning Bergersen for å avtale tid: henning.bergersen@hol.kommune.no
Dokumentarkivet:
Flere frivillige organisasjoner og privatpersoner har gitt eller deponert sine private arkiver til Hol bygdearkiv. Her blir arkivene sortert og oppbevart på forsvarlig måte. Mange organisasjoner har sine gamle arkiver spredd rundt i mange private hjem. Vi anbefaler at de gamle arkivene som ikke lenger er i bruk blir gitt eller deponert til Hol bygdearkiv. Ta kontakt med oss for å få instruksjoner før avlevering.
Arkivportalen presenterer noe av samlingen: www.arkivportalen.no
Fotoarkivet:
Hol kommune har hatt aktive fotografer i virksomhet fra fotografiets barndom og helt fram til i dag. Hol bygdearkiv oppbevarer en betydelig samling av originale fotografi etter Torbjørn A. Trageton, Olav S. Reinton, Lars K. Ødegaard, Arne Grøvo og Lars Bry er oppbevart hos oss.
Digitalt Museum presenterer store deler av fotosamlingen.
Lydsamlinga inneholder en rekke lydbåndopptak av folkemusikk, visesang og intervju med ulike personer.
Kulturminner
Vi finner utallige kulturminner i Hol kommune og vi jobber for tiden med å fullføre Hol kommunes Kulturminneplan. Dette er noen av stedene det er verdt å besøke:
Hol bygdemuseum, Hol gamle kyrkje, Tingstugu og Prestestugu
Hol Bygdemuseum er et friluftsmuseum ved Hagafoss i Hol. Museet er bygget opp som en gammel Holingsgard og har i tillegg en husmannsplass og en støl. Et par av stuene er rikt dekorert med rosemaling. Museet har også en utstillingsbygning med drakter og ulike gjenstander.
Hol gamle kyrkje ligger vakkert til ved Holsfjorden. Kirka er opprinnelig en liten stavkirke, trolig førgotisk og bygd i det 13.århundre. Kirken er ombygd og utvidet flere ganger.
Like ved Hol gamle kyrkje ligger Tingstugu og Prestestugu. Tingstugu er bygd rundt 1815. Her kunne allmuen gå inn for å varme seg før og etter messen og her danset ungdommene når det var bryllup. Prestestugu er bygd i 1844. Her bodde presten på embetsreisene til Hol.
Fekjo kulturminnepark
I Fekjo kulturminnepark finner du mange ulike typer kulturminner. Blant annet kan du se et av de høesliggende gravfelta fra vikingtid i Norge.
Rett ovenfor gravfeltet ligger restene av et jernproduksjonsanlegg (jernvinne) og i området finnes flere groper som ble brukt til å brenne kull (kullgroper). Det ligger til og med en kullgrop inne på gravfeltet. Jernvinne er det gammelnorske begrepet for å utvinne jern av myrmalm. I 1946 var det blitt registrert 87 jernvinneplasser og 810 kullgroper mellom Geilo og Ustaoset. I dag er det derimot ikke registrert så mange kullgroper.
Fra bronsealder er det få funn i Hol, men vi kjenner til om lag 140 steder med spor fra steinalderen langs vann og fjell i Hol, og det er også gjort funn rundt Ustedalsfjorden. Folk livnærte seg av jakt, fiske og fangst, og ikke minst sanking. Jordbruk, seterdrift og dyrehold drev man med nesten helt frem til i dag, og inne ii kulturminneparken kan du se bygningsarven etter en seter hvor det var drift til inn på 1900-tallet.
I Fekjo kulturminnepark kan du også oppleve spennende landskapskunst utført av Gunnveig Nerol og Terje Isungset
Tuftebrui
Brua ble etter alt å dømme oppført i 1884/85, trolig etter at en flom hadde reist med den forrige brua. Brua ble 106 år gammel før den måtte vike plass for en ny. I 1985 ble den gamle brua fredet. De antikvariske myndigheter var da klar over at en ny bru måtte bygges uansett, men at fredning ble brukt som virkemiddel til å sikre seg at en ny bru ble bygget opp igjen både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig.
I løpet av disse 106 årene har det flere ganger blitt utført reparasjonsarbeider, og det har i mange år versert planer om å rive brua og erstatte denne med en ny.
I 1985 ble den gamle Tuftebrui fredet. De antikvariske myndigheter var da klar over at en ny bru måtte bygges uansett, men at fredning ble brukt som virkemiddel for å sikre seg at en ny bru ble bygget opp igjen både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig.
Den nye brua er bygget litt bredere enn den gamle med tanke på å kunne gi plass for de funksjoner som den skal tjene i tillegg til vanlig gangtrafikk. Grunneiere skal kunne benytte brua til vanlig traktorkjøring og kommunen skal kunne kjøre løypeprepareringsmaskin. Den er ikke åpen for motorisert ferdsel.
Lordehytta
Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880. Den irske lord John Garvagh d.y. fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet.Hytta ligger 1620 m.o.h. i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggstein-dalen.
Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaver å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle. (Tekst fra ut.no)
Kyrkjevegen
Kyrkjevegen var en svært viktig ferdselsveg mellom Hol og Ål helt frem til 1877, da Vats ble skilt ut fra Hol kyrkjesokn. Vegen går fra Nordheim i Vats og er fra gammelt av kirkeveien fra Nordheim til kirken i Holsbygda. Stiens utgangspunkt i Hol er i dag på Medhus ved Øvre Holsveg.
Det høyeste punktet på vegen er ved Syningen før Storemyr. På Fekjan ved Storemyr er det en "kasterøys". Den kan være fra middelalderen da skikken var å kaste stein eller kvist på slike røyser for å verne seg mot onde makter.
Når du har gått et stykke til, komer du til Kløkk. Ves støren Kløkk ligger Blank Ola steinen. Steinen har navnet sitt fra Ola Toleffson Uppsata som ble kalt Blank Ola fordi han som oftest gikk sølvknappa klær (Hallingbunad). På steinen satt Blank Ola og gjorde handel med hester og annet bufe.
Like nedenfor Kløkk ligger "Kvilarhella". Her brukte folk å sette kistene og kvile før de tok fatt på den bratte lia ned mot kirka.
Geilojordet
Geilojordet er et idyllisk tun med gamle hus fra 1700 og 1800-tallet. Dette var opprinnelig en slåttlende under gården Gjeilo, som vi antar skriver sin historie helt tilbake til middelalderen. Fra 1904 er Geilojordet blitt regnet for å være et eget bruk. i 1984 overtok Hol kommune som eier. Flere gamle hus er flyttet til Geilojordet som i dag framstår som et trivelig gårdstun. Dette er en perle i Geilo sentrum for rekreasjon, opplevelser og aktiviteter. Om sommeren er det utendørs kafe med blant annet servering av rømmegrøt. I låven er det utstillinger og alle husa står åpen for besøkende. For barna er det et lite og fint lekeområde.
Dokken i Sudndalen
Hol kommune overtok den gamle fjellgården Dokken i Sudndalen i 1959. Dokken ligg vakkert til i solhellinga med utsikt mot Hallingskarvet. Her står de gamle husene på amme stedet de ble bygd ii åra 1795-1798. En gammel badstue ble kjøpt i tillegg etter at kommunen overtok gården.
Husene er laftet av kraftig fjellfuru som er selvimpregnert etter solvarmen i vel 200 år. Gården er som ei del av naturen og forteller om en fundamental arkitektonisk kultur.
Gudbrandsgard og Veslegard i Sudndalen
I Sudndalen ligger Gudbrandsgard og Veslegard som er fredet. Husene er bygget i tiden mellom 1760 og 1860 og er typiske for gammel fjellgard. Tunenen ligger tett ved siden av hverandre og er omgitt av et tradisjonelt jordbrukslandskap med tidligere åker, eng og beite og et stor innslag av rydningsrøyser. Tunene er varianter av firkanttunet og har en noe uregelmessig form.
Tunet på Gudbrandsgard berstår i dag av ti fredede hus: Stue, loftstue, to loft, eldhus, låve, stall med trev, fjørs badstue og smie. Husene er trolig bygd perioden 1760-1870.
Tunet på veslegard består i dag av elleve fredet hus: Loftstue, stolphus, eldhus, låve, stall, stall med trev, fjøs, sauestall, skåle, badstue og smie, samet et våningshus fra 1900 og en driftsbygning fra 1963. Det eldste huset er stolphuset, trolig bygde rundt 1750. Loftstua er bygd i 1771, de andre husene er i hovedsak bygget på begynnelsen av 1800-tallet. (Tekst fra "Kulturminnekompasset")
Dagali museum
Dagali museum ligger midt i fjellbyda Dagali. Her er det bygninger og gjenstander fra Dagali, Skurdalen, Tunhovd og Uvdal. Museet er bygget opp som en gammel gård med ulike bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Hver sommer stiller anerkjente kunstnere ut i Kjønås-stabburet.
Ustedalsfjorden Rundt
Ustedalsfjorden Rundt består av en kombinert turveg og skiløype på ca. 12 kilometer. Langs med turvegen er det satt opp bord og benker slik at den som ønsker å sitte ned og nyte den vakre naturen kan gjøre det. Tre steder er det murt opp grillplasser. Undervegs passerer du 25 informasjonstavler om lokal natur og kultur.
Turvegen går gjennom Fekjo kulturminnepark der du finner både gravhauger fra vikingetida og lydskulpturer.
Ved Slåttahølen er det på et av vassdragets beste fiskeplasser opparbeidet en fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det også en gapahuk slik at man kan søke ly om været blir dårlig.
Leggsta'n
Leggsta'n - en gammel gravplass 1819-1850.
I hundrevis av år fram til 1850 sogna bygdene Tunhovd, Sør.Skurdalen og Dagali til den gamle stavkirken i Uvdal. Det var en ufattelig lang kirkeveg, minst en tre dagers tur. Verst var det nok å få de døde til kirkegården.
Det var mangel på penger som satte en stopper for en egen kirke i disse tre bygdene. I stedet kom tanken om en gravplass, og den ble lagt til Dagali. Den var i bruk fra 1819 til 1850. Da fikk Dagali egen kirke og kirkegård. På disse årene ble det gravlagt 126 personer fra disse tre bygdene.
Stedet fikk navnet "Leggsta'n" som betyr "stedet der de døde ble lagt". I 1914 ble det laget en portal inn til gravplassen. Under taket i portalen er det 2 tavler. Der er navn, alder og året da de 126 døde blitt skåret inn med kniv av Gunnar Stensen. Stensen var også med å reise en bauta på plassen i 1926. Han hadde hugget innskrifter på den i runer: "Reist til minne om fedrene". Det ble brukt trekors på Leggsta'n. Bare noen få - mer eller mindre hele - er tatt vare på.
Gravplassen ble lagt ned i 1850. Etter søknad ble det satt ned to urner i 1966 og 1974. Nå er plassen fredet.
Gjermunds grav
Sagn om Gjermund den fredlause.
Ovenfor Randberg midt oppe i det stupbratte berget, er det et slett grasbevokst skar. Her skal det i fordums dager ha bodd en fredlaus som het Gjermund. Han var nede i bygda og stjal om nettene. Om dagen lå han i bergskorten (fjellkløft). Herfra hadde han utsikt over hele bygda og kunne holde øye med folk. Ingen tenkte på at det kunne bo en tyv der oppe. Ingen skjønte hvem det var som stjal av deres små matforsyninger.
Det led mot høst, det var kaldt og Gjermund ble syk. Han krabbet seg ned til søre Randberg. Mannen het Gjermund. Utpå vinteren døde han. Bergskorten fikk siden navnet Gjermundskøret. Det ble aldri funnet noen spor etter Gjermund, men plassen var tydelig og etter hvert godt kjent.
Mannen ble gravlagt nedenfor gården. Når, vet man ikke, men det var før Dagali fikk sin egen gravplass (1819). Det ble for langt og brysomt å frakte mannen til Uvdal. Som fredløs ville han blitt gravlagt utenfor kirkegården. Derfor fant de en plass i skogen.
Gravplassen ble senere undersøkt. I 1914 ble den gravd opp for å se om det virkelig var noe i dette sagnet. Det er funnet rester av ei kiste og beinrester. Hodeskallen ble sendt til Universitetet som fastslo at funnet stammet fra en mann i 60 – 70 åra.
Gunnar Stensen (lokal kjendis) fant en fin stein ved låven på søre Randberg som ble brukt som minnestein. Han hogde inn navnet Gjermund. Dette ble gjort en gang etter 1954.
Et sjeldent teppe av granbar brer seg over gravstedet.
Hallingdal museum
Hallingdal museum er et kulturhistorisk museum og avdeling av Buskerudmuseet. Museet består av 133 antikvariske bygninger og 40.000 gjenstander. Mer informasjon finner du på Buskerudmuseet
Kyrkjevegen
Kyrkjevegen var en svært viktig ferdselsveg mellom Hol og Ål helt frem til 1877. Da ble Vats skilt fra Hol kyrkjesogn. Vegen går fra Nordheim i Vats.
Det høyeste punktet på vegen er ved Syningen før Storemyr. På Fekjan ved Storemyr er det en "kasterøys". Den kan være fra middeladeren da skikken var å kaste stein eller kvist på slike røyser for å verne seg mot onde makter.
Når du har gått et stykke til kommer du til Kløkk. Ved stølen Kløkk ligger Blank Ola steinen. Steinen har navnet sitt fra Ola Toleffson Uppsata som ble kalt Blank Ola fordi han som oftest gikk i sølvknappa klær (Hallingbunad). På steinen satt Blank Ola og gjorde handel med hester og annet bufe.
Like nedenfor Kløkk ligger "kvilarhella". Her brukte folk å sette kistene og kvile før de tok fatt på den bratte lia ned mot kirka.
Lordehytta
Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880.
Den irske lord John Garvagh d.y fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggsteindalen.
Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle.
Tuftebrui
Tuftebrui ble etter alt å dømme oppført i 1884/85, trolig etter at en flom hadde reist med den forrige brua. Brua ble 106 år gammel før den måtte vike plass for en ny. i 1985 ble den gamle brua fredet. De antikvariske myndighetene var da klar overn at en ny bru måtte bygges uansett, men av fredning ble brukt som virkemiddel til å sikre seg at en ny bru ble bygget opp igjen både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig
Den nye brua er bygget litt bredere enn den gamle med tanke på å kunne gi plass for de funksjoner som den skal tjene i tillegg til vanlig gangtrafikk. Grunneiere skal kunne benytte brua til vanlig traktorkjøring og kommunen skal kunne kjøre løypeprepareringsmaskin. Den er ikke åpen for motorisert ferdsel forøvrig.
Nordmannslepene
Nordmannslepene er navnet på frem galme ferdselsveier (sleper) over Hardangervidda, de fleste med en eller flere alternative traseer. En av de gamle slepene har sannsynligvis gått gjennom Fekjo i Ustedalen. Langs disse og på vannveiene ble varer, folk og fe fraktet i uminnelige tider.
Aktuelle lenker