Fagrapporten er i praksis en omfattende kartlegging og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer i Hol fra tiden etter 1537. Etter flere års arbeid er fagrapporten ferdig, og har blitt presentert for Utvalg for kultur og levekår.
«Fagrapport for tidligere tiders kulturminner og kulturmiljø i Hol,» som er laget av arkeolog Vanja Tørhaug, var ferdig i 2020. Sammen danner disse to rapportene det faglige grunnlaget for arbeidet med Hol kommunes kommende kulturminneplan. Fagrapportene er også ment som en nyttig og forhåpentligvis interessant informasjon til kommunens innbyggere.
Last ned "Fagrapport for nyere tids kulturmiljø i Hol"
Faggruppa og andre involverte parter
I motsetning til mange kommuner har Hol i arbeidet med denne rapporten benyttet seg av ekspertisen som befinner seg i kommunen. Dette er temmelig unikt, også i landssammenheng da mange kommuner ofte leier inn eksterne konsulenter til denne typen arbeid. Rapporten er skrevet av et utvalg lokale og skriveføre ressurspersoner som over mange år har engasjert seg i lokalt kulturarbeid, har et brennende engasjement og som over tid har sett en utvikling der historiske områder påvirkes, ofte negativt, av utbygging og manglende ivaretakelse. I tillegg har vi hatt god støtte av rådgivere for kulturarv i fylket; Jørn Jensen og Tora Flovik, samt geoingeniør Asle Feten og kommuneplanlegger Helene Amundsen i kommunen. Bjørn Furuseth og flere andre fra Hol har dessuten bidratt med foto.
Faggruppa ble opprettet høsten 2022 og har bestått av Ola Ruud, Lars Hamarsbøen, Arnhild Kopperdal, Erling Bjørkheim, Guttorm Groven, Gro Vindegg, Torstein Seim og Knut Medhus. Prosessen har vært ledet av Tone Oppsato (Kulturvernleder fra 2022 til 2024) og deretter fullført av Henning Bergersen (Kulturvernleder fra høsten 2024).
Hvordan har utvelgelsen av kulturmiljøer foregått?
Det finnes utallige verdifulle kulturobjekt- og miljø i Hol, så utvelgelsesprosessen har vært både langvarig og krevende. Etter å ha startet med nærmere 100 foreslåtte kulturmiljøer, har vi ved hjelp av omfattende registreringsarbeid og kartlegging landet på 23 kulturmiljøer som vi mener det er særdeles viktig å bevare. Alle de 23 kulturmiljøer har fått en geografisk avgrensing med begrunnelse og alle objekter/bygninger som befinner seg innenfor avgrensingen er omfattet av rapporten. I tillegg har vi laget en liste med 14 enkeltobjekter, som er viktige kulturminner lokalisert utenfor kulturmiljøene. Disse har også blitt verdivurdert. Rapporten inneholder også en oversikt over 9 historiske vegfar i Hol. Rapportens konklusjon er at de utvalgte miljøer, vegfar og enkeltobjekter bør reguleres til bevaring.
Det har vært viktig at de utvalgte miljøene representerer hele Hol kommunes egenart og historie, men også dekke alle samfunnskategorier som handel, jordbruk, turisme, husmannsvesen, industri etc. Faglige retningslinjer ligger også til grunn for utvelgelsen. Riksantikvaren har utviklet et verktøy for verdisetting av et kulturmiljø basert på følgende kriterier. All bygningsmasse innenfor kulturmiljøene har blitt vurdert etter disse kriteriene:
- Aldersverdi
- Autentisitet
- Miljøverdi
- Representativitet
- Sjeldenhet
- Kunstnerisk/arkitektonisk utførelse
- Kulturhistorisk verdi
- Tilstand
Etter å ha vurdert alle enkeltobjekter innenfor hvert kulturmiljø, ble tall og informasjon gjennomgått og alle kulturmiljøene fikk deretter et samlet vurderingsnivå. Vurderingsnivåene som ble benyttet er:
- Svært høy verdi
- Høy verdi
- Middels verdi
- Lav eller ingen verdi
De kulturmiljø som ble vurdert til middels, lav eller ingen verdi falt ut av rapporten, med mindre de er særdeles viktige for helheten. All verdivurdering ble gjort i fellesskap.
I Hol Bygdearkivs rikholdige fotosamling har vi funnet historisk fotomateriale til alle kulturmiljøene. Vi har også gjennomført en rekke befaringer med fotografering av kulturmiljøene i dag. Sammen forteller gamle og nye fotografer om historie og utvikling, om ivaretakelse eller forfall.
De 23 utvalgte kulturmiljøene er:
- Ynglesdalen
- Hol 1, Kraftstasjon
- Krullen
- Melset/Nedre Kløkk/Blank-Olasteinen
- Øvre Holsvegen
- Hol kyrkjestad
- Hagafoss
- Mogrenda
- Sagen
- Mobrue
- Vestlia i Kvisla, Hol stasjon/småbruk
- Bruene i området Hol stasjon
- Geilo jernvareindustri
- Havsdalen
- Geilo sentrumsområde/Geilotoppen/ reiseliv
- Juvo/Tuftebrui/Bernt Ankers skjerp
- Ustaoset
- Rallarvegen
- Arnegard og Aslegard
- Borgen og Sør-Skurdalen skule
- Borgeåe
- Kjønnrud
- Enderudsetre
De 14 utvalgte enkeltobjektene er:
- Dagali kraftverk (Dagali)
- Vesleslåtta (Husmannsplass, Hagafoss)
- Lordehyttene i Bakkehelleren/Folarskaret
- Monsbulægeret ved Haugastøl Fe-læger med Monsbu-helleren for overnatting
- Storebekk/Enderud (Kvernhus, Dagali)
- Snikkarstugu Håvardsrud (Dagali)
- Sag, Nordre Hvammen (Dagali)
- Lokomobil/Sag Sveinunggard (Skurdalen) Transportabel dampmaskin
- Haakonset krambu (Hovet)
- Haakonset hotell (Hovet)
- Komponiststugu, Vestrheim (Dagali). Komponist Halvdan Cleve (1879-1951)
- Atelier Jan Groth, Heggeset (Dagali). Billedkunstneren Jan Groth (1938- 2022)
- Vannvegar i Kvisla. System for føring av vann
- Hovet skole
De 9 utvalgte vegfarene er:
- Gamle Skurdalsveg (Åkerbrue Lien)
- Kyrkjeslepa Sør-Skurdalen/Dagali til Uvdal
- Kyrkjevegen Nord-Skurdalen (Pålgård, Skurdalen)
- Kyrkjevegen frå Tunhovd til Dagali
- Nordre Normannsslepa, Bispevegen (Nordre Tufte)
- Normannsleine, Brennbuvegen (Tuftebrui)
- Fjellsetvegen (Tuftebrui - med i arkeologi)
- Gamle ridevegen/Røo/Kaupang
- Kyrkjevegen til Vats
Hva vil dette bety for Hols innbyggere og besøkende?
At et kulturmiljø får plass i den kommende kulturminneplanen innebærer at området lettere kan ivaretas, skjøttes og formidles. Et kulturmiljø i kulturminneplanen vil prioriteres når det kommer til rehabilitering, skjøtsel og tilgang til økonomiske støtteordninger. Kulturminner og kulturmiljø har en verdi i seg selv, men god kulturminneforvaltning kan også føre til en rekke gode bonuseffekter:
- Kunnskapsverdier som er viktig for å kunne forstå fortiden.
- Opplevelsesverdier som skaper interesse og tilhørighet.
- Bruk- og økonomiske verdier som forteller om kulturmiljøets nåværende drift og muligheter for ny bruk (undervisning, turisme, næring etc.)
Hva vil dette innebære for eierne av kulturmiljøene?
Å eie et verdifullt kulturmiljø eller objekt innebærer både anerkjennelse og ansvar. Å forvalte historien kan være krevende både mht. kunnskap, tid og kostnader. Ikke minst er mange eiendommer i drift og har kanskje et større behov for fornying enn bevaring? Det er viktig for oss som arbeider med kulturvern i kommunen å opprette god kommunikasjon med eierne slik at utvelgelsen fører til maksimal berikelse og minimalt begrensninger. Man kan operere med ulike vernenivåer og vern trenger ikke nødvendigvis begrense drift, snarere tvert imot.
Hvordan blir selve kulturminneplanen integrert i kommunens overordna planer?
Kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten vil få markert en hensynssone for bevaring av kulturmiljø (PBL §11-8c) i kommuneplanens arealdel (kart). Det vil bli gitt retningslinjer om hva som skal ivaretas innen hensynssonen. Disse retningslinjene brukes i saksbehandling ved utarbeidelse av reguleringsplan eller annen behandling. Ved omsøkte endringer (plan eller byggesak) vil verneverdien til det aktuelle kulturmiljøet tillegges vekt. Kulturmiljø med svært høy eller høy verneverdi vil forvaltes strengere enn kulturmiljø med middels verneverdi. Den kommende kulturminneplanen for Hol kommune skal vedtas politisk og fungere som bevisstgjørende/rådgivende for kommunens arbeid med å ivareta våre felles kulturminner og miljø. Den vil skape forutsigbarhet i videre planprosesser og i utbyggingssaker.
Kontakt
Spørsmål om arbeidet med fagrapportene og kulturminneplanen i Hol kommune kan sendes til postmottak@hol.kommune.no
Spørsmål om det enkelte kulturminne eller kulturmiljø kan sendes til Kulturvernleder henning.bergersen@hol.kommune.no