Hol kommune

Nasjonalparkkommunen

Min side  Kontrast   English    Kart   Nettstedskart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Hol nasjonalparkkommune

Hol kommune er omlag 1858 km2 stort, og 91% av arealet ligger over 900 m.o.h. Rundt 6oo km2 av Hol kommunes areal er vernet, derav rundt 400 km2 som nasjonalpark.

Hol nasjonalparkkommune er en del av Norges nasjonalparkkommuner, hvor målet er å stimulere til økt lokal verdiskaping.   
Norges nasjonalparkkommuner

Geilo nasjonalparklandsby

Som en naturlig innfallsport til mektige Hallingskarvet og Nord-Europas største høyfjellsplatå, Hardangervidda, ligger Geilo nasjonalparklandsby omlag 794 m.o.h. Geilo er det største tettstedet i Hol kommune og her bor omtrent halvparten av kommunens 4500 innbyggere.  Geilo ble utpekt som nasjonalparklandsby i 2008 av Miljødirektoratet, og er et av fem tettsteder i Norge som kan smykke seg med denne eksklusive tittelen. 

De andre nasjonalparklandsbyene er:

Hallingskarvet

Sjå Hallingskarvet i snøen lauga
det dreg til himmelen upp vårt auga
men Sangenuten som hyser troll
han ligg og dormar med sol på koll.

Svein O. Nestegard

Brosjyre om Hallingskarvet nasjonalpark kan du se ved å trykke her.

Landskap

Nasjonalparken omfatter selve Hallingskarvplatået og høyfjellsområdene vestover til austre Låghellerhøgdene nordvest for Finse. Hallingskarvet er et svært karakteristisk landskapselement, der flere istider har gitt skarvet sin karakteristiske form. Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år. Den geologiske utviklingen av Hallingskarvet er tredelt. Først ble grunnfjellsbergartene dannet for mer enn 1 milliard år siden og disse ble erodert, slipt ned, til et flatt landskap for ca. 500 millioner år siden. Havet dekket da området og førte til avsetning av marine leire-, sand- og kalksedimenter. Deretter kom dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 400 mill år siden. Da ble området som hadde vært havbunn dekket av store flak av bergarten gneis. Deler av denne gneisen har blitt slitt vekk, men enkelte deler står igjen og gir Hallingskarvet sin karakteristiske landskapsform. Ordet skarv betyr "nakent fjell".

Planteliv

Forekomsten av planter varierer med de geologiske og klimatiske forholdene. På toppen av Hallingskarvet er forholdene så ekstreme at bare noen få arter kan overleve. Blokkmark og bart fjell gir kun små lommer av hardfør vegetasjon, bl.a. issoleie. Andre steder er det bedre klima og godt jordsmonn med fyllitt og kalk, som på Skarveranden i øst. Her finnes en rik fjellflora med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte, bakkesøte og fjellveronika. Noen av de samme forholdene finnes i brattskrenten videre vestover. Fra nord og opp mot Folarskardet/Lordehytta er det svært rik vegetasjon med kalkkrevende arter som gullmyrklegg, fjellskrinneblom, fjelltjæreblom og tuesildre. Disse områdene er svært gode beiteområder.  

Dyreliv

Hallingskarvet er en del av Nordfjella-reinens leveområde. Opprinnelig hadde reinsdyra naturlig kontakt med Hardangervidda, men bygging av Bergensbanen reduserte denne kontakten. Reinen bruker beiteområdene både nord og sør for selve Hallingskarvet. Tidligere ble arealer i nasjonalparken brukt som kalvingsområde, men i dag kalver reinen i områdene lenger vest og i Aurland kommune. Jerven har etablert seg nord for nasjonalparken, og aktiviteten er også økende i Hallingskarvet. Hallingskarvet er en av få lokaliteter i Sør-Norge der en kan treffe på fjellrev, mye takket være avlsprogrammet på Finse hvor man systematisk har satt ut fjellrev og bygget opp matestasjoner. Andre vanlige arter er fjellrype, lirype, hare, rødrev, elg og hjort.

Fugleliv

I de bratte stupene og bergveggene er det gode vilkår for mange fuglearter, bl.a. hekker kongeørn og jaktfalk. En rekke vassdrag og myrer innenfor nasjonalparken har stor betydning for våtmarksfugl, bl.a i Lengjedalen og Folarskardet. Her finner vi arter som temmincsnipe, fjæreplytt, myrsnipe og grønnstilk.   Foto: Oliver Borchert Historie Fangstgroper, bogastille og steinalderboplasser forteller om lang tids bruk knyttet til jakt og fiske. Fra 16-1800-tallet foregikk det storstilt salg av storfe fra Vestlandet til Østlandet. På forsommeren ble det ført mye fe opp i fjellet for å gå på beite, før de sent på sommeren ble ført videre til markeder på Østlandet, bl.a. på Kongsberg og i Drammen. Det er en rekke spor etter lægre (enkle overnattingsplasser) som var knyttet til virksomheten. Slepene (de gamle ferdselsveiene) over fjellet var mye brukt i forbindelse med handel fra Aurland og østover. Driftevegen fra Vestlandet gikk på begge sider av Hallingskarvet. Det var flere markedsplasser hvor handelskarer fra Hardanger og andre steder på Vestlandet møtte fram. I Ynglesdalen og Raggsteindalen var det fastboende på 1700 og 1800-tallet.

Arne Næss

Norges kjente filosof og fjellklatrer Arne Næss, bygde ei hytte, Tvergastein, under brattskrenten syd i Hallingskarvet. Hytta ble bygd i 1937 og ble et fast tilholdssted for filosofen. I 1995 skrev han ei bok om Hallingskarvet med tittelen. ”Det gode lange livs far”.    

Naturopplevelser

Den sentrale beliggenheten for fastboende og feriegjester i Myrland, Sudndalen, Hovet, Geilo, Ustaoset, Haugastøl og Finse og det godt utbygde sti- og løypesystemet gjør at nasjonalparken er mye besøkt. Den er mye brukt til dagsturer, men det er også mulighet for flere dagers fjellturer. Å følge stien fra Finse via Geitrygghytta til Raggesteindalen og tilbake til Finse er en flott opplevelse. Turen fra Prestholtsætra opp på Prestholtskarvet er en populær topptur. For barnefamilier er Ustaoset og Haugastøl godt egnet som utganspunt. Utsikten fra Folarskardnuten, den høgeste toppen av Hallingskarvet, er overveldende. Det gir flott utsikt både over Skarvet og fra Gaustadtoppen i sør til Jotunheimen i nord. De fleste vann og vassdrag har en solid ørretbestand, og mulighetene for kjøp av fiskekort er mange. Det forgår også jakt på rype, hare og reinsdyr.

Skarverennet

Hvert år arrangeres det flere friluftsarrangement i nasjonalparken og i områdene rundt. Skarverennet med ca. 10 000 deltakere går fra Finse gjennom Lengjedalen til Uastaoset siste lørdag i april. I seinere år har det også vært mulig å velge kortere løype med start fra Haugastøl.

Lordemarsjen

Lordemarsjen følger merket DNT-sti fra Vestre Raggsteindalen til Haugastøl, og Fjellkallrennet går i Sudndalsområdet på eksisterende løyper. Rallarvegen ligger like utenfor nasjonalparken og er en gammel anleggsveg knyttet til bygging av Bergensbanen. Vegen går fra Haugastøl via Finse til Myrdal og er en mye benyttet sykkelveg. Ca. 30 000 syklister tar denne turen hvert år.

Se gjerne Miljødirektoratets nettsider for mer informasjon om Hallingskarvet nasjonalpark.

Hardangervidda

Det finst flust av merka stier og fleire betjente, sjølbetjente og ubetjente turisthytter. Det er og høve til jakt på vidda. Hugs fiskekort og jaktkort.

Landskap

Hardangervidda er eit typisk høgfjellsplatå med lange flyer og bølgjande fjellparti. Berre i vest er fjella meir dramatiske.

Hårteigen sett mot vest  

Det harde grunnfjellet i dei sør-austre delane av nasjonalparken er restar av eit over 1 milliard år gammalt fjellandskap. Fjella forvitra og havet inn-tok slettene.

Dei kalkrike bergartane i nordvestre delar av området er opprinneleg avsette på havbotnen. Millionar av år seinare vart dei dekte av ei stor samanhengande fjellplate. Havbotnen og fjellplata vart pressa og folda, og eit nytt fjellandskap steig opp av havet. Hardangerjøkulen og Hårteigen er restar av denne fjellkjeda, som spesielt under istidene igjen vart slipt ned til grunnfjellsunderlaget.

Dyr og planter

Området har dei største villreinflokkane i Europa. Som følgje av berggrunn og klima vekslar vegetasjonen frå dei vestlege til dei austlege delane av vidda. Den vestre delen har meir nedbør og jamnare temperatur, slik at planteproduksjonen vert stor. Austvidda er langt mindre frodig. I snøfattige strok med mager berggrunn er vindblåste heiar ein vanleg naturtype.

Dei største villreinflokkane i Europa

Hardangervidda vart isfri for om lag 9 000 år sidan. Lavdekket etablerte seg raskt på den nakne marka og gav næringsgrunnlag for reinen. Frå vinterbeiteområda på austvidda trekkjer dei store villreinflokkane kvar vår vestover, der mykje nedbør og næringsrikt jordsmonn gjev gode sommarbeite med saftig gras for både rein og bufe. Tidleg i mai kjem dei drektige simlene fram til kalvingsområda på Vestvidda. Vert reinen uroa då, kan det få store følgjer. Bukkar og ungdyr trekkjer ned og beiter i bjørkeskogen.

Utover sommaren er reinen på flukt frå mygg og brems, og fleire tusen dyr kan då vere samla på snøfennene i høgare lende. Etter brunsten om hausten trekkjer dyra austover til dei forblåste lavheiene. Det er tilgangen på vinterbeite som set grenser for reinbestanden på Hardangervidda. Målet for villreinforvaltninga er å stabilisere vinterstamma slik at ho er tilpassa beiteressursane.

Se gjerne Miljødirektoratets nettsider for mer informasjon om Hardangervidda nasjonalpark.