Hol kommune

Nasjonalparkkommunen

  Kontrast   English    Kart   Nettstedskart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Landbruk

Tjenestebeskrivelse for landbruk

Formål med tjenesten

Behandle søknader etter gjeldende lov. Jordloven, skogloven, konsesjonsloven og odelsloven.

Hvem kan få tjenesten/målgruppe

Eiere av grunneiendommer, erververe, utbyggere og andre.

Tjenestens innhold

Informasjon om gjeldende lovverk innenfor aktuelt område. Behandling av innkomne søknader etter dette. Søknader som ikke kan sluttbehandles administrativt skal legges fram for politisk utvalg og eventuelt fylkesmannen.

Samarbeid med andre fagmiljøer areal- og byggesakstjenesten, Fylkesmannen i Buskerud, Innovasjon Norge, landbrukets organisasjoner og Mattilsynet.

Hva du kan forvente av oss

  •  At du behandles med respekt, og på en profesjonell og vennlig måte
  • Saksbehandlingsfrister overholdes.

Hva vi forventer av deg

  •  Bruker skal fremskaffe nødvendig og riktig informasjon til søknaden

Praktiske opplysninger

Bruker tar kontakt via telefon, brev, e-post eller besøk. I tillegg til å formidle søknadsskjema skal kommunen opplyse om saksbehandlingsrutiner, saksforløp og forventet saksbehandlingstid.

Saksbehandlingstid

Alle henvendelser skal besvares innen 1 måned. Dersom saken ikke kan avgjøres innen den tid skal søker ha tilbakemelding om forventet saksbehandlingstid.

Ansvarlig for tjenesten

Leder for plan, byggesak og landbruk.

Kontaktinformasjon

Åpningstider:

09.00 – 15.00, mandag – fredag

Besøksadresse:

 Ålmannvegen 8,   HOL 

Postadresse:

Hol kommune, Ålmannvegen    8, 3576 HOL 

Sentralbord:

32 09 21 00

Servicekontoret:

32 09 21 00

Telefaks:

32 09 21 10

E-post:

postmottak@hol.kommune.no

Møte med fagpersonalet og saksbehandler må forhåndsavtales.

Dato oppdatert

01.09.2016

Jordbruk

Hol er en utpreget fjellkommune, der 91 % av arealet ligger over 900 meter over havet. Utmarksbeitene på høgfjellet holder svært høy kvalitet, og årlig er det over 18 000 sauer, geiter og storfe på beite her.

Landbruk er en viktig næring som gir verdiskaping, sysselsetting og pleie av kulturlandskap. Det er husdyrhold med melkekyr, ammekyr, melkegeiter, sau og gris. Det er flere aktive støler, og mange driver med småskala foredling av kjøtt og melk, særlig er det en del ysting av ost. Det er også en del satsing på hestehold.

Landbrukskontoret i Hol kommune er del av plan-, byggesak og landbruksavdelingen og holder til i 1. etasje av Hol kommunehus.

Landbrukskontoret er saksbehandler for lovsaker etter jord- og konsesjonsloven med tilhørende forskrifter, samt for en rekke ulike tilskuddsordninger.

Landbrukskontoret i kommunen bistår også gårdbrukere bl a i forbindelse med søknader om støtte fra Innovasjon Norge, nydyrkingssøknader eller ved miljø- og kulturlandskapstiltak.

 

Avløserordning

Landbruksvikar kan brukes av alle som driver jordbruksforetak med næringsinntekt på over 1/2 G fra foretaket.

Landbruksvikarordningen blir administrert av Landbrukstjenester, som koordinerer alle oppdrag, og kan også administrere avløsning utført av andre enn landbruksvikar. Det blir også gitt bistand ved innsending av søknad om tilskudd til avløsning ved sykdom. Det er viktig at landbruksvikaren blir bestilt i god tid. For at landbruksvikaren skal være en beredskap i tilfelle sykdom, er det også viktig å bruke landbruksvikaren til andre oppdrag når det er kapasitet.

I Hallingdal kan en nytte Landbrukstjenester Folgefonna eller Landbrukstjenester Buskerud.

Bestilling kan rettes til Landbrukstjenester Folgefonna, telefon 53 48 22 70 eller e-post, mailto:landbrukstenester.folgefonna@n-lt.no Vakttelefon utenfor kontortid: 99 08 61 37.

http://www.ltfolgefonna.no/

Bestilling kan også rettes til Landbrukstjenester Buskerud SA, telefon 95 19 53 64 eller 90 82 75 87.

Tilskudd

Hol kommune er saksbehandler for flere ulike tilskuddsordninger innenfor jordbruket. Under finner du de forskjellige tilskuddsordningene.

Avløsning ved ferie og fritid

Formålet med denne ordningen er å legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne ta ferie, få ordna fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å medvirke til finansiering av innleie av arbeidskraft.

Avløsningen kan være ordnet som et arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold, arbeidsgiveransvaret kan overlates til et avløserlag eller avløser-ring eller en kan kjøpe tjenester fra annet foretak (må faktureres, husk skatteplikt over samla sum på kr 10 000, at MVA /moms ikke er inkludert og at faktura må spesifiseres). Det gis også tilskudd ved bruk av landbruksvikar. Tilskuddet kan gis til dekning av faktiske utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløser.

Søknad om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er samordnet med søknad om produksjonstilskudd, og du finner mer informasjon under dette. Søknadsfristen er 15. oktober, med mulighet for registrering av nye avløserutgifter inntil 10. januar. Grunnlaget for utregning av maksimalt tilskuddsbeløp gjøres basert på gjennomsnittlig antall husdyr på de to telledatoene. For sau gjelder bare den første telledatoen.

Du kan også lese mer om avløsertilskudd på hjemmesidene til

Landbruksdirektoratet

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Avløsning ved sykdom

Landbruksforetak med husdyrproduksjon kan søke tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel mv. Avløsningen kan være ordnet som et arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold, arbeidsgiveransvaret kan overlates til et avløserlag eller avløser-ring eller en kan kjøpe tjenester fra annet foretak (må faktureres, husk skatteplikt over samla sum på kr 10 000, at MVA /moms ikke er inkludert og at faktura må spesifiseres). Det vil si at utgifter til avløsning må dokumenteres med A-melding, lønsmelding frå avløserlag eller faktura. Det er krav om å ha minimum 1/2 G i næringsinntekt fra gardsbruket (gjennomsnitt av to siste ligningsår).

Det må foreligge sykmelding (evt. innkalling til sykehus, fødsels-/dødsattest)

Maksimal dagsats for husdyrprodusenter blir fastsatt ut fra tilskudd til ferie og fritid pr. 1. mars i søknadsåret (antall husdyr).

Skriv ut søknadsskjema LDIR-151 og send til Hol kommune. Søknadsskjema kan også hentes på landbruksavdelingen.

Les mer om avløserordningene på Landbruksdirektoratets hjemmeside.

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel mv

BU - Bygdeutviklingsmidler til investering og utvikling i landbruket

Innovasjon Norge tilbyr finansieringshjelp til investeringer i landbruket i form av ulike typer tilskudd og lån. Det er mulig å søke om støtte til investeringer innenfor både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring (investeringstilskudd). Det er også mulig å ta opp lån hos Innovasjon Norge (tilsvarende ordinær bank). Det kan også søkes om etablererstipend fra bygdeutviklingsmidlene for å starte ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk, og til bedriftsutvikling når en har etablert ny næring.

Landbruks- og matdepartementet har vedtatt ny forskrift om investeringsmidler fra Innovasjon Norge, gjeldende fra 01.01.15. En viktig ny endring er at det nå står: «Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort». Det står imidlertid også at: «Departementet vil ellers presisere at mindre arbeid knyttet til planlegging og tilrettelegging i forkant av en evt. prosjektstart som rydding av tomt etc., ikke bør defineres som et påbegynt tiltak. Rydding av tomt anses altså som innenfor «ikke påbegynt».»

Landbrukskontoret kan være behjelpelig med noe planlegging i forbindelse med søknader til Innovasjon Norge. Kommunen skal også uttale seg i alle slike saker før videresending til Innovasjon Norge, og alle søknader må gå via kommunen.

Når en skal investere i driftsbygninger/ driftsutbygging blir det altså svært viktig at søknader om tilskudd, rentestøtte og lån fra Innovasjon Norge blir sendt til kommunen i god tid før tiltaket skal påbegynnes, fordi kan ta tid før søknaden er komplett og ferdig behandlet, slik at en har fått vedtak. Det må også være oppgitt nøyaktige datoer og opplysninger om oppstart av byggeprosjektet. En skal nytte elektronisk søknadsskjema. Ta kontakt med landbrukskontoret i god tid før du skal bygge.

F.o.m. høsten 2015 må en gi beskjed til landbrukskontoret innen 15. november, dersom en planlegger å søke om tilskudd året etter, pga koordinering hos Innovasjon Norge.

Ta kontakt med landbrukskontoret dersom det er noe du lurer på eller det er noe vi kan bistå med.

Du kan lese mer om de ulike tilskuddsordningene på Innovasjon Norge sine sider.

Tilskudd til grøfting av jordbruksjord

Det er over jordbruksavtalen satt av midler til drenering og grøfting av jordbruksjord, forutsatt at den er drenert /grøftet tidligere. Målet med tilskuddsordningen er å øke produksjonsevnen til jorda og redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoff til vassdrag.

Det er eget søknadsskjema, og fortløpende søknadsfrist. Kart med forklaring og inntegna grøfter må følge med som vedlegg til søknaden. Ved spørsmål, ta kontakt med landbrukskontoret.

Søknadsskjema og maler for utarbeiding av enkel grøfteplan finner du hos Landbruksdirektoratet.

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord.

 

Tilskudd fra kommunalt næringsfond

Nye retningslinjer for kommunal næringsstøtte ble vedtatt i Hol kommunestyre 15. desember 2011 og oppdatert i 2014. Alle tidligere kommunale tilskuddsordninger til landbruket er dermed overført /tildeles fra kommunalt næringsfond.

Les om kommunalt tilskudd til mindre tiltak i landbruket i kapittel 5 og til større tiltak (investering i driftsbygninger) i kapittel 4 av retningslinjene for søknad om støtte fra kommunalt næringsfond. Det er ikke eget søknadsskjema, men alle nødvendige vedlegg må følge med jf. retningslinjene.

Retningslinjer og annen informasjon om utforming av søknad og saksbehandling finner du under temaet Etablering av bedrift (lenke til intern side).

Har du behov for ytterligere veiledning kan du ringe oss eller sende en e-post med dine spørsmål.

Søknadsfrist for alle søknadstyper er 1. mars.

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket omfatter flere tilskuddsordninger for landbruksproduksjon. Kommunen behandler og avgjør søknadene. Tilskuddet utbetales av Landbruksdirektoratet. Etter innføring av nytt system for søknad om produksjonstilskudd i 2017 har kommunene utvidet ansvar på området. Fylkesmannen er klageinstans.

Her finner du mer informasjon om det nye systemet for søknad om produksjonstilskudd.

Søknadsfristene for produksjonstilskudd er i 2017 satt til 15. mai og 15. oktober. Det kan tidligst søkes fra og med telledatoen 1. mai for søknadsomgangen om våren, og fra og med telledatoen 1. oktober for søknadsomgangen om høsten. I 2017 godtas det at søknaden sendes inn inntil 14 dager etter fristen.

Kommunen tilbyr veiledning i sin åpningstid.

Merk at i 2018 endres søknadsfristene til 15. mars og 15. oktober, og de blir absolutte. Dispensasjon fra søknadsfrist gis i praksis bare ved sykdom og ulykke. Det er Fylkesmannen som behandler søknad om dispensasjon.

Søknadsskjema og veiledningshefte for produksjonstilskudd blir ikke lenger sendt ut i posten. F.o.m. 2017 kan en heller ikke søke om produksjonstilskudd på papirskjema. Kommunen kan ikke registrere søknader på vegne av søker, men kan bistå søker med innlogging og egen registrering.

Det oppfordres til å ordne med brukerkonto/passord for innlogging på Difi /Altinn i god tid før dette.

Det er innlogging via Statens fellessystem Altinn, som du kommer til direkte her, eller du kan eventuelt gå inn fra Landbruksdirektoratet sine sider her.

Dersom du skal opprette MinID for første gang må du bestille en PIN kode som det tar en uke å få tilsendt i vanlig post. Etter dette vil du ha et selvvalgt fast passord i tillegg til at du får engangskode på SMS.

En kan også bruke BankID (som i nettbank) eller BuyPass (f.eks. fra Norsk Tipping) for å logge inn.

Alle opplysninger om foretaket som søker hentes fra Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene før hver søknadsomgang, også postadresser. Adresseendring må derfor gjøres til Brønnøysundregistrene her; de vil ikke bli oppdatert om du bare endrer adresse på søknadsskjemaet. Kommunen kan heller ikke bistå med dette.

Kontonummer for utbetaling ligger lagret i systemet. Dersom du får nytt kontonummer kan du registrere det selv på Altinn. Ellers må du skrive ut og levere eit eige skjema til kommunen. Eventuell endring av kontonummer må gjøres før februar.

Utbetaling av tilskudd skjer i februar påfølgende år.

Nye søkere eller søkere som ønsker informasjon /hjelp ifm dette kan ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen.

Les mer om produksjonstilskudd på sidene til Landbruksdirektoratet her.

Elektronisk skjema for endring av kontonummer.

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket kan du lese her.

 

RMP - Regionalt miljøprogram

Landbrukskontoret i kommunen er lokal saksbehandler av søknader om tilskudd over regionalt miljøprogram (RMP) for jordbruket i Buskerud. Tilskuddsordningen administreres av Fylkesmannen i Buskerud og utbetalingene skjer via Landbruksdirektoratet.

Søknadsfristen er 20. september hvert år.

Kommunen tilbyr veiledning i sin åpningstid.

 Regionale miljøtilskudd har som mål å bidra til ivaretakelse og utvikling av kulturlandskapet samt redusert avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler.

Det kan gis tilskudd til:

  • Organisert beitebruk (egen søknadsfrist 1 nov)
  • Seterdrift med melkeproduksjon
  • Skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder
  • Bevaring av biologisk mangfold
  • Tiltak for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Søknad kan leveres på Altinn  eventuelt sendes Hol kommune på papirskjema med kartvedlegg.

Informasjon om hvordan du søker finner du på på sidene til Landbruksdirektoratet her.

Fra og med 1. august kan du som gårdbrukar søke om regionalt miljøtilskudd. Logg inn, tegn tiltakene inn på kart og få arealene beregnet automatisk. Husk at tiltakene som ble godkjent i fjor, kan importeres automatisk til kartet i den elektroniske søknaden. Dette gjelder også dersom du leverte søknad på papir i fjor. Du slipper å tegne tiltakene på nytt, og derfor blir det mye enklere å søke elektronisk!

Veiledningshefte og søknadsskjema på papir  for RMP ordningen finner du hos Fylkesmannen i Buskerud, ved å følge denne linken (i høyre marg).

Utbetaling av tilskudd skjer i februar påfølgende år.

SMIL -  Spesielle miljøtiltak i landbruket

Søknadsfrist 1. april og 1. oktober.

Landbrukskontoret i Hol kommune er lokal saksbehandler av SMIL midler som administreres av Fylkesmannens landbruksavdeling. Formannskapet i Hol er innvilgende myndighet. Fylkesmannen er klageinstans. Kommunestyret godkjenner hvert år tiltaksstrategi med aktivitetsbudsjett for påfølgende år.

Tiltak som kan få støtte gjennom ordningen er:

  • Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt (områdetiltak). Kartlegging og informasjonstiltak.
  • Kulturlandskapstiltak. Herunder tiltak som ivaretar biologisk mangfold, gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljø, verneverdige bygninger. I tillegg kommer tiltak som legger til rette for tilgjengelighet og opplevelseskvalitet, samt andre tiltak som er viktige for kulturlandskapet.
  • Forurensingstiltak. Tilskudd kan gis til blant annet høytørkeanlegg, hydrotekniske anlegg, klimaplanting/leplanting/landskapsplanting, vegetasjonssoner samt andre tiltak som er viktige for å redusere forurensing fra landbruket, og særlig til vassdrag.

Alle aktuelle tiltak må gå utover det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift. Det er krav om at det er landbruksproduksjon på eiendommen omsøkte tiltak ligger på.

Søknadsskjema for ordningen finner du her. Eventuelt kan søknadsskjema fås på landbrukskontoret.

Ferdig utfylt søknad med kart, kostnadsoverslag og eventuelle andre vedlegg sendes Hol kommune. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom du ønsker mer informasjon.

 

Erstatningsordninger

Erstatningsordningene i landbruket har som mål å redusere tap som skyldes uforutsette skader (som det ikke har vært mulig å forhindre/forsikre seg mot) og tap som følge av offentlige pålegg og restriksjoner.

Erstatningsordningene er hjemlet i Jordloven og Matloven, og det er Fylkesmannen eller Miljødirektoratet som står for saksbehandlingen. Kommunen skal i noen tilfeller ta i mot søknader, uttale seg og se etter at disse er komplett før videresending. I andre tilfeller skal søknad sendes direkte til innvilgende instans.

Det kan bla ytes erstatning ved klimabetingete skader som avlingssvikt, ved pålagt nedslakting av husdyrbesetninger (egen infromasjon gis av instansen som gir slike pålegg), tap av husdyr til freda rovvilt og forebyggende tiltak mot rovviltskader.

Elektronisk søknad kan sendes inn via Altinn for de fleste ordningene, og for enkelte ordninger er dette også et krav.

 

Avlingssvikt

Det kan søkes om erstatning når jordbruksproduksjoner har en avlingssvikt på mer enn 30% av normalavlingen et gjennomsnittsår (siste 5 år), som skyldes klimabetinga (værmessige) skader.

Gjennomsnittsavlingen regnes av alt areal en disponerer, avlingsskaden i skadeåret må kunne dokumenteres. Min. erstatning er kr 5000, maks. erstatning er kr 500 000. Det utregnes erstatning for hver vekstgruppe: grovfôr, korn, potet og bær.

Følgende vilkår må være innfridd for å kunne søke:

- klimabetinga avlingssvikt på mer enn 30 % av gjennomsnittsavling

- det er gitt melding til kommunen så snart avlingssvikt oppdages (for at befaring skal kunne gjennomføres i vekstsesongen)

- avlinger siste 5 år og i skadeåret må dokumenteres (antall kg)

Søknadsfrist er 30. november. Husk å melde fra til kommunen så snart en vet at det vil bli avlingssvikt.

Mer informasjon og søknadsskjema finner du hos Landbruksdirektoratet.

 

Erstatning for tap av husdyr til freda rovvilt

Søknadsfristen for erstatning for tap av husdyr til fredet rovvilt er 1. november. Dette gjelder tilfeller der rovviltkontakten har påvist at dyra  er drept av fredet rovvilt.

Det er obligatorisk å sende elektronisk søknad via søknadssenteret til Miljødirektoratet (se lenke under).

I den elektroniske søknaden kan det gis aksept for at Fylkesmannen /saksbehandler får tilgang til besetningsdata fra Sauekontrollen (ved å krysse på «Ja»). Dersom søker ikke gir slik aksept (krysser på «Nei»), eller dersom søker ikke er med i Sauekontrollen, må tilsvarende dokumentasjon vedlegges søknaden. Dette er en viss innskjerping av tilsvarende ordlyd i tidligere forskrift (§ 4 e).

Elektronisk søknadssenter Miljødirektoratet (rovvilt)

 

Forebyggende tiltak mot rovviltskader

Husdyreiere i Buskerud med store tap grunnet freda rovvilt kan søke om midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Søknadsfrist er 15. februar.

Elektronisk søknadssenter Miljødirektoratet (rovvilt) 

Kontroll av gjødselkjeller

Hvordan er gjødselkjelleren din?

Det har vist seg at gamle gjødselkjellere kan være for dårlige til dagens bruk. Det er særlig bygninger som ble satt opp fra 1960-åra og fram til 1990 som kan være usikre. Dessuten har vi erfaring med at bruken ofte har endret seg, f.eks. kan dyretallet i bygget ha økt, eller ungdyra er flyttet ut til fordel for flere melkekuer i fjøset. Dagens melkekyr har høyere avdrått og blir fôret med større andel kraftfôr enn tidligere, og produserer dermed også mer gjødsel enn en ofte regnet med ved planlegging og oppføring av gjødsellager.

I alle tilfeller er resultatet mer gjødsel og dermed større belastning på gjødselkjelleren, slik at faren for at det kan oppstå skader er større. I noen tilfeller kan gjødselkjelleren kollapse og utgjøre stor fare for både husdyr og mennesker, i tillegg til forurensningen som oppstår.

Kommunene i Hallingdal har undersøkt om hvilke fagpersoner som utfører kontrollarbeid på gjødselkjellere. Det kreves spesiell kompetanse og utstyr for slike kontroller, og det kan være farlig å gå inn i gjødselkjeller uten verneutstyr pga ulike gasser. Den eneste vi har funnet i vår landsdel er Tore Wiik, fra Kleive ved Molde. Gjennom jobber for Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norsk Landbruksrådgiving Nordvest har han kontrollert mer enn 400 gjødselkjellere. Nå driver han eget firma, Telo Rådgivning AS, der dette er et av de oppdragene han tar på seg.

Rent praktisk må arbeidet foregå i sommerhalvåret. Dette fordi gjødselnivået i kjelleren ikke kan være høyere enn 30-40 cm. For dagsoppdrag i hjemmeområdet fakturerer han fra 7500 kroner pr. gjødselkjeller. For oppdrag lenger unna – som Hallingdal – vil han komme med pristilbud i hvert enkelt tilfelle.

I og med at det er langt å reise, bør vi samordne eventuelle oppdrag. Det er praktisk for Wiik, og vil gjøre det rimeligere for hver enkelt gårdbruker. Vi ber derfor om at de som er interesserte melder seg til landbrukskontoret. Kommunene i Hallingdal og Øvre Numedal vil så koordinere innkomne bestillinger. For praktiske spørsmål bør en ta direkte kontakt med Tore Wiik, tlf. 924 32 223.

Ytterligere informasjon:

Artikkel i Ringreven 4/2013 om kontroll av gjødselkjellere

Hefte om betongskader i landbruket

 

Kurs og veiledning

Prosjekt Slipp oss til - ungdom inn i landbruket går fortsatt, og tilbyr veiledning til personer som ønsker å kjøpe gårdsbruk for fast bosetting og landbruksdrift. Det er ansatt egen prosjektleder.

Link til gardsbruk.no: Slipp oss til - ungdom inn i landbruket

 

Landbruksfaglig veiledning

I dag er veiledningstjenesten i landbruket spesialisert i ulike fagområder og de kommunale landbrukskontora har bare en mindre rolle i forhold til landbruksfaglig veiledning.

I Hallingdal er det spesialisert veiledningstjeneste for melk- og kjøttproduksjon gjennom Tine, Nortura, Kukontrollen, Sauekontrollen (Animalia) m.fl.

Det finnes også veiledningstjeneste for jord- og plantekultur samt generell landbruksdrift.

 

Norsk Landbruksrådgiving Østafjells - med avdelingskontor på Gol

Lokalt ansatte: Aslak Botten, Dagfinn Ystad

Mer informasjon på hjemmesidene til Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.

 

 

Lovsaker etter jord- og konsesjonsloven 

Jordbruksforvaltningen er saksbehandler for saker etter jord- og konsesjonslova samt tilhørende forskrifter, dette omfatter:

  •  deling av eiendom (jordlova § 12)
  •  omdisponering av jordbruksareal (jordlova § 9)
  •  nydyrking (forskrift om nydyrking) og landbruksveier (forskrift om bygging av landbruksveier)
  •  konsesjon på erverv av fast eiendom /leieavtaler over 10 år (konsesjonslova)
  •  boplikt (konsesjonslova)
  • driveplikt (jordlova)
  •  godkjenning av forpaktingsavtaler (forpaktingslova)

Det er behandlingsgebyr på delingssaker i henhold til jordlova, samt søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom, jf. sentral forskrift. Satsene er kr 2 000 for deling i henhold til jordloven og kr 5 000 for konsesjonssaker (kr 2 000 for kurante saker).

 

Prosjekter og planer

Beitebruksplan

Hol kommunestyre vedtok i Kommunestyret den 31.01.08, saksnr 06/08 Beitebruksplan for Hol av 21.11.07 med vedlegg og temakart. Planen ble revidert i 2011. I tråd med planstrategien skal den revideres på nytt i 2017 /2018.

Planen skal nyttes som hjelpemiddel i plansammenheng for å ivareta beiteinteressene og beiteressursene i Hol kommune.

TEMAKART1 HOLSMAFESTORFE

TEMAKART2 SAUETAP150307

TEMAKART4 BEITEINSTALLASJONAR

TEMAKART5 HOL DRIFTEVEGAR 160307

TEMAKART6 BIOMANGFOLD 150307

Vedlegg

Vedtatt Beitebruksplan for Hol 

 

Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi grunnlag for mestring, utvikling og trivsel. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knytta til gården, livet og arbeidet der.

Alle passer ikke inn i "systemet" og trenger et eget opplegg for å utvikle seg å meistre livet sitt. Gårdsmiljøet har mange muligheter. I tillegg til gårdsdrifta kan aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter være en del av tilbudet.

I Hallingdal er det flere bønder som har tatt helse, miljø og sikkerhetskurs (HMS-kurs) og Inn på tunet kvalitet- og trygghetskurs. Noen har starta Inn på tunet tilbud på gården sin, mens andre er interessert i å starte.

Er du interessert eller vet om noen som kan ha nytte og glede av dette tilbodet? Ta i så fall kontakt med landbrukskontoret eller prosjektet Inn på tunet løftet for Hallingdal.


Mer informasjon om Inn på tunet.

 

Inn på tunet løftet for Hallingdal

Inn på tunet er en satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Kommunal og regionaldepartemenet (KRD) Formålet er å prøve ut og forankre Inn på tunet som en del av kommunens tjenestetilbud innen f.eks skole, helse, omsorg og arbeid.

Marit Torsrud Nerol

Prosjektleiar Inn på tunet- løftet for Hallingdal

marit.nerol@hallingnett.no Telefon: 41 51 28 55

 

Lokalmat i Hol

Under arbeid.

 

Lys i alle glas

"Lys i alle glas" gikk som et bosettingsprosjekt for 12 kommuner i Buskerud. Prosjektet hadde som mål å bidra til at fraflytta og ubebodde gårdsbruk småbruk og hus får fast bosetting og at flesteparten av de som flytter hit får seg fast arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. Prosjektet er nå avslutta, men kommunene vil fortløpende bistå de som ønsker å kjøpe og selge gardsbruk.

Nettsida www.gardsbruk.no har nyttige oppslag og informasjon for de som ønsker å kjøpe eller selge gardsbruk.

 

Skogbruk

Hol kommune har skogbrukssjef i 30 % stilling.

Det kommunale skogoppsynet har ansvaret for å utføre ei rekke oppgaver etter skogbruksloven, innen næringsutvikling og forvaltning av ulike virkemidler. Vi arbeider i hvedsak med statlige lovpålagte forvaltningsoppgaver samt planleggings- og veiledningoppgaver i skogbruket.

På disse sidene finner du informasjon om tjenestenvi utfører og om regler som du må ha kjennskap til. Eksempelvis kan du få informasjon om hvordan du går fram dersom du har planar om å bygge en landbruksvei, ønsker å omdisponere skogsmark eller hogge i vernskog. Vi har også lagt ut informasjon om skogavgift og tilskudd til investeringer i skogen slik at du kan utnytte skattefordeler m.m. Vi har lagt opp til at du kan laste ned enkelte søknadsskjema på egen skriver samt klikke deg inn på aktuelt regelverk. Det er og lagt ut pekere til ulike aktørar innen skogbruksnæringa og tilgrensende områder.

Skogareal i Hol: 93 000 daa produktiv skog i Hol. Tregrensa går ved ca 900 m.o.h. (varierer likevel med helt lokale forhold).

 

Bygging av landbruksvei

Bygging av skog- eller jordbruksvei, både bilvei og traktorvei, kan ikke starte før godkjenning er gitt av kommunen. Det er søknadsplikt både ved nybygging og opprusting av eksisterande vei.

Unntatt søknadsplikt er enkle driftsveger som gir små terrenginngrep; fylling eller skjæring over kortere strekninger der avviket fra terrengnivå er mindre enn 1 meter. Er du i tvil, ta kontakt med skogbrukssjefen. 

Søknad  Veglina inntegnet på kart 1:5.000 (ØK) og i målestokk 1:50.000 skal følge søknaden. Opplysninger om landbruksressurser innanfor deknings-området til veien må fylles ut. Spesielt viktig er det at estimert byggekostnad og forventa transportgevinst er sett opp ( kalkyle kan legges ved).

Dersom vegbygginga berører naboer og rettighetshavere skal disse varsles gjennom kopi av veisøknad og liste over personene skal leggast ved søknaden til kommunen.

Dersom bygging omfattar ny avkjøring fra eksisterende kommunal vei eller fylkesvei, må du søke om avkjøringsgodkjenning. Info om dette får du på servicetorget.  

Vilkår Kommunen kan sette nærmere vilkår for bygging av omsøkte veianlegg.

Saksgang Det er ikke behandlingsgebyr på veisaker. Det er ingen spesiell søknadsfrist, sakene blir behandlet etter hvert.

Kommunen oversender søknaden til høringsinstansane som er Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune. Høringsfrist er minimum 1 måned, men ved evt. behov for befaring på barmark må lengre tid påregnes. Etter høringsrunden tar kommunen stilling til søknaden. Kurante saker tar rådmannen på delegasjon mens saker der det er innvendinger til veibygginga, blir disse avgjort på politisk nivå som er sektorutval for teknisk, næring og ressurs.

Kommunalt vedtak kan påklagest av både søker, høringsinstanser og andre som er å regne som part i saka. Du må derfor vente i 3 uker etter evt. godkjenning fra kommunen før veibygginga kan starte.  

Skjema og rettledning finn du her.

Nærmere opplysninger vedr. søknad om bygging av landbruksveier:  Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål

 

Forynging av skog

I følge skogbruksloven har skogeieren plikt til å sette i gang foryngingstiltak innen 3 år etter hogst. Forynging av skog kan skje gjennom planting, naturlig forynging eller ein kombinasjon mellom disse 2 foryngingsmetodene. Husk at aktuell foryngingsmåte må vere avklart før hogst slik at rett hogstform kan nyttes.

Planting Planting er den sikreste metoden for å få opp tilfredsstillende forynging av gran i rimelig tid etter hogst.

Planting er først og fremst aktuelt for gran på middels og god mark, og bør tilplanting bør gjennomføres innen 2 år etter hogst.

Antall planter/ daa skal variere med bonitet og driftsforhold.

Bestilling av planter til vårplantingen skjer via tilsendte plantebrosjyre fra planteskolen, på telefon. Frist for tinging er 1. mars.

Opplysninger om tidspunkt  og henting får du tilsendt ved bestilling av planter.

Planter til høstplantinga trenger du ikke bestille på forhånd. Ta kontakt med skogbruksleder i Viken Skogeierforening.

Naturlig forynging og såing Denne foryngingsmetoden er mest aktuelt for forynging av furu. Planting av furu er mindre aktuelt. Det er kostbart å plante til med det antall som skal til for å produsere tilstrekkelig god kvalitet, samtidig som vanlige plantingerblir sårbart for elgbeiting. Stadeigen frømateriasle sikrer dessuten et godt utgangspunkt for kvalitetsproduksjon.

De mest aktuelle vegetasjonstypene for furu er bærlyngmark og lavmark, samt noe av blåbærmarktypen. I Øvre Hallingdal er det store variasjoner på topografi og jordbunn, og det vil ofte vera riktig å kombinere granplanting med forynging av furu på en og samme foryngingsflate.

Furu blir ofte forynga med frøtrær (5-15 trær pr dekar avhengeg av bonitet). Der det ikke finnes nok med frøtrær er såing aktuelt supplement.

Du bør unngå å forynge furu i dei mest utsatte vinterbeiteområdene for elg. Indikasjon får du ved å se på beitetrykket i området.

For å unngå risiko for beiteskader, bør du ikke etablere små foryngingsflater men større flater.

Du bør markberede feltet i forkant fordi målet er å oppnå gode spireplasser på blottlagt mineraljord.Feltet må markberedes på forhånd. Nærmere opplysninger om markberedning, naturleg forynging eller planter får du ved å kontakte skogbrukssjef i kommunen eller skogbruksleder i Viken Skogeierforening. anders.bergan@viken.skog.no

Skogbruksloven

Les mer om planter og planting og plantebehandling på heimesidene til Buskerud skogselskap

Du kan lese mer i: Forskrift om skogfrø og skogplanter

 

Hogst i vernskog

All hogst i vernskogen, unntatt virke til eget bruk skal meldest til skogbrukssjefen i kommunen på eget skjema senest 3 uker før hogst. Kart over område skal følge med søknaden.

Vernskog i Hallingdal er skogareale som ligg så høgt til fjells at det er vanskelege forhold for forynging, eller er så sårbar at han kan bli øydelagt ved feil skogbehandling. Vernskog er ikke freda, men hogst i vernskog skal følge  retningsliner gitt av fylkeslandbruksstyret.

Ta kontakt med skogbrukssjefen for mer informasjon om vernskog i Hol kommune.

 

Lenker skog

Her finner du nyttige linker for mer informasjon innenfor skogbruk, foredling, utmark og offentlige instanser.

Norges skogeierforbund Viken Skog BA Statskog Norskog Norsk Institutt for Bioøkonomi Skogselskapet i Buskerud Skogbrand forsikringsselskap Skogbrukets Kursinstitutt

Foredling Norske skog Norsk ved Norsk Bioenergiforening

Offentlege instanser Fylkesmannen i Buskerud Landbruksdirektoratet Landbruksdepartementet Lovdata

Kart Hallingkart

Utmark NJFF Buskerud Elghundforbundet Villreinen

 

Lønnsomt skogtiltak

Hol kommune har tilskudd til ungskogpleie. Kostnaden til ungskogpleie kan dekkes av innestående skogfond med 85% skattefordel.

Tilskudd Skogkulturprosjektet har tilgang til kvalifisert arbeidskraft for å utføre oppdrag for interesserte skogeiere. Oppdrag som vi ikke rekker i år vil bli tatt neste sommer.
For å stimulere til økt innsats innen skogkultur er det bevilget et tilskudd for ungskogpleie/avstandsregulering på 150 kr/daa. Resterende beløp vil kunne betales fra skogavgiftskontoen med 85 % skattefordel.

Hva er ungskogpleie? Ungskogpleie er fristilling av at riktig antall av de beste trærne av ønsket treslag ved å kappe ned uønsket vegetasjon. Avstandsregulering er et begrep som brukes når en bare har ett treslag i bestandet og regulerer treantallet av dette treslaget. Ungskogpleie foretas når trehøyden er fra 1 meter opptil 4-5 meter. I noen tilfeller kan en foreta ungskogpleie ved større trehøyder, helt til trærne blir så store at trevirket er nyttbart. Når trevirket er nyttbart og tas ut av skogen kalles en treantallsregulering for tynning.

Hvorfor bør en drive ungskogpleie? Man forhindrer at framtidstrærnes høydevekst hemmes av annen vegetasjon.
Krokete, skadde, stygge og storkvistede trær fjernes slik at vokseplassen kan nyttes av trær med bedre kvalitetsegenskaper og større potensial for kvalitetsproduksjon som normalt sett er bedre betalt.
Lys, vann og næring er helt nødvendig for at trær skal vokse. Lystilgangen øker og gir økt tilvekst på fremtidstrærne ved å utføre ungskogpleie.
Fremtidstrærne blir kraftigere og får en mer symmetrisk krone som er mer stabile mot snøskader.
En symmetrisk og velutviklet krone utvikler et kraftigere rotsystem som gjør treet mer bestandig mot stormskader.
Ved å satse på kvalitet er man imidlertid sikker på at tømmeret kan nyttes i alle sortimenter og skogeier har mulighet til å velge det til enhver tid best betalte sortimentet og mest optimale avvirkningstidspunkt.
Et riktig treantall pr. daa vil gi høyere bruttoverdi av tømmeret og en lavere driftskostnad ved avvirkning, som vil øke skogeiers netto fortjeneste betraktelig.
Med dagens gunstige økonomiske ordninger vil en investering i ungskogpleie normalt være det mest lønnsomme tiltaket du kan gjøre i et etablert skogbestand.

 

Skogfond

Forskrift om skogfond pålegg skogeiere å sette av deler av inntekta fre salg av tømmer. Skogavgifta kan brukes blant annet til skogkulturtltak, vedlikehold/bygging/opprusting av skogsvei og miljøtiltak i skogen.

Innbetaling Det skal avsettest til skogfond ved salg og annen omsetning av tømmer, unntatt er bruk av virke til e virksomhet innen jord- og skogbruk. Skogeier kan selv velge hvor mye som skal avsettest i intervallet 4 - 40 % av virkets bruttoverdi. Valg av %-sats må skje når du skriver kontrakt med kjøper. Plikten til å avsette til skogfond gjelder for massevirke, skurtømmer og spesialvirke av både bartre og løvtre, også virke til ved og til andre bioenergiformål. For juletrær og pyntegrønt kan skogeiger selv velge om det skal avsettes til skogfond.

Utbetaling Krav om registrering /utbetaling av skogavgift skal sendes skogbrukssjefen som godkjenner og tilviser avgiften for utbetaling. Skogavgiftsregnskapeblir forvaltet av landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud.
 

Krav Investeringer og tiltak skal være faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, og må vera i tråd med formål og regler i skogbruksloven, eller gjeldende forskrifter hjemlet i skogbruksloven.
Registrering/utbetaling til godkjente investeringer skal sendes til skogbrukssjefen etter hvert, seinest 1. desember i det kalenderåret som investeringen er gjennomført. Alle krav om utbetaling skal væra signert og tilstrekkelig dokumentert med kopi av bilag. Skogeier har plikt til å skaffe den dokumentasjonen som kommunen ber om.
Det må også komme fram om det er skogeier eller andre som skal ha utbetalt skogavgift.
Registrerte, men udekked investeringer kan utbetales i etterkant av investeringen. Tidshorisont er ulik t.d. skogkultur inntil 2 år og veier inntil 5 år. Etter dette blir registreringen automatisk slettet. Skogbrukssjefen har oppdaterte lister for hva som er registrert som udekkede investering hos den enkelte skogeier.

Råd Du bør betale regninger som kan dekkes med skogavgift fra egen bankkonto og deretter sende krav om refusjon fra skogavgiftskontoen. På den måten unngår du å trekke skogavgiftskontoen med mva. Ikke bruk skogavgiftskontoen til å dekke tiltak som ikke gir skattefordel, unntaket er dersom du har mye innestående skogavgift.

 

Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midlar)

I samarbeid med næringen har Hallingskog utarbeid tilskuddsordninger innenfor skogbruk som er felles for hele Hallingdal. Tilskudd blir utbetalt fortløpende etter innlevert dokumentasjon på at tiltak er gjennomført.

Utfra lokale prioriteringer og tilpasninge blir detitt tilskudd til:

  • Skogkultur  
  • Miljøtiltak i skog 
  • Prosjekt for å utvikle skogbruket lokalt/regionalt

Formål

Økonomiske virkemiddel for å stimulere økt verdiskaping i skogbruket, på produksjon, skjøtseltiltak, avvirkning.

Målgruppe

Skogeiere i Hol kommune.

Markberedning: Arealtilskudd:  75 kr/m3. Forløpende utbetaling av tilskudd etter dokumentasjon.
Ungskogpleie/ avstandsregulering/løvrydding: 125 kr/ daa. Forløpende utbetaling av tilskudd etter dokumentasjon.
Tynning: Tilskudd fra Fylkesmannen 25 kr/m3 for massevirke, og ombygging eller nybygg skogsbilveier.

Skogfond med skattefordel ( 85 % ) kan nyttes til å dekke egenandel etter tilskudd på investeringer i skogkultur. Dette gjelder også eget arbeid.

Skogbrukssjefen kan gi generell rettledning og informasjon om det offentlige virkemiddelapperatet.

Tilskudd til skogsveier

Søknadsfristen er fortløpende.

Skogsveier - prioritering:

  • Bilvei klasse III blir prioritert
  • Opprusting foran nyanlegg
  • Skogsvei foran kombinasjonsveier
  • Fellestiltak foran enkeltttiltak der dette er forsvarlig

Det kan gis inntil 30 % tilskudd, tilskuddsatsen blir fastsett etter nærmere vurderinger (poengskjema) Omsøkte veier må være godkjent bygd etter særlovene i landbruket.

Saksgang: Søknadsfrist er fortløpende. Søknad skal sendest Hol kommune, men det er Fylkesmannen som avgjør søknadene. Krav til søknadsinnhold, vedlegg mv kommer frem på søknadsskjemaet,  og i utarbeidd tiltaksstrategi. Tilleggsopplysninger kan opplyses på eget ark.

Tilskudd kan betales ut iht. utført anleggskostnad. Siste del av tilskuddet blir utbetalt når veianlegget er fullført og godkjend av kommunen.

Klagefristen er 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt.

 

Søknadsskjema

Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål

 

Utsetting av utenlandsketreslag

Informasjon om Forskrift om utsetting av utenlandske treslag

Fra og med 1. juli 2012 må de som ønsker å plante ut utenlandske treslag til skogbruksformål søke Fylkesmannen om tillatelse.

Søknad sendes miljøvernavdelingen.
Mer informasjon her.