Brukeren bærer trygghetsalarmen på seg for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet dersom alarmen går.

Eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene.

Den som får tildelt trygghetsalarm må av helsemessige grunner ha en høy risiko for å skade seg, og som følge av det være ute av stand til å tilkalle hjelp per telefon.

Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste.

Forvaltningsloven

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2

Forskrift til lov om sosiale tjenester kap. 8

Kommunen kan kontaktes for å få hjelp til å søke om trygghetsalarm, eller andre kan hjelpe deg hvis det er behov for det.

Dersom en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Søknader behandles fortløpende.

• Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket. .
• Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. 
• I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
• Klageinstans er Fylkesmannen (dersom  tjenesten ytes etter sosialtjenesteloven) eller kommunens egen klagenemnd. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen for klagebehandling. 
• Det sendes tilbakemelding om utfallet av klagebehandlingen enten fra Fylkesmannen eller fra kommunen.