Informasjon fra Fylkesmannen:

Mye nedbør og gjennomgående fuktige forhold har i lengre tid preget det værbildet i fylket. Dette har bl.a. ført til at det mange steder har vært vanskelig for å komme ut på åker og eng med traktor og ulike redskaper. Det blir mange vanskelige avgjørelser i forhold til ønskede agronomiske tiltak, redde avling og kjøreskade på jorda. Dessverre er det mange som ennå ikke har fått inn førsteslåtten, og flere er redd for at de høster eller har høstet kan få dårlig kvalitet.

Fylkesmannen har fått spørsmål i forhold til muligheter (og begrensinger) for erstatning for klimabetinget avlingssvikt i en slik situasjon. Vi vil i den forbindelse å gå ut med litt generell informasjon om ordningen, forhold det kan være nyttig å ta med i vurderinger for kommunen og potensielle søkere. I denne situasjonen kan det ligge an til at flere saker kan bli ”tvilstilfeller” og det vil være behov for skjønnsmessige vurderinger.

Generelt sett kan det gis erstatning ved avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. De første 30 % tapt avling, i forhold til normal avling for vekstgruppen på foretaket, regnes som egenrisiko og erstattes ikke. Det skal ikke være mulig å forsikre seg mot tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning. Ordningen gjelder for foretak som har rett til produkjonstilskudd.

I den nåværende situasjon vil vi trekke frem følgende punkter:

Meldeplikt - NB! Foretaket må melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold så snart en ser at et erstatningsberettiget avlingstap er oppstått eller kan oppstå (jmf §3). Dette er svært viktig for at kommunen/forvaltningen skal kunne se skaden på åkeren for å avgjøre om den er av klimatisk art. Dersom det ikke er meldt fra tidlig, er dette grunn for å avvise søknaden. Fristen for å sende inn selve søknaden er 31.oktober.

Foretaket skal avgrense skaden mest mulig. I paragraf 11 står det: ”Dersom foretaket ikke har drevet faglig forsvarlig eller det ikke er gjort hva som normalt kan forventes for å forebygge tapet, kan hele eller deler av erstatningen avkortes. Her kan det være snakk at en gjør det som er mulig for å redde avling av brukbar kvalitet, men også mer grunnleggende driftsmessige forhold som tilfredsstillende drenering.

I forklaringen til § 1 i rundskrivet står det. ”Formålet med ordningen er å redusere tap som oppstår som følge av svikt i produsert mengde. Dersom klimatisk avledede forhold fører til en svikt i avlingskvalitet, dekker ikke ordningen dette”. Man kan med andre ord ikke regne med å få erstatning om foret må nyttes til en annen type bruk eller om man får en lavere pris, enn det som opprinnelig var tanken.

Erstatningen gjelder tap i avling på rot. Dette går frem av paragraf 4 og utdypes i rundskrivet: ”Erstatningen dekker svikt i avling på rot …… Dersom avlingstapet skjer etter at avlingen er høstet, f. eks under tørking eller lagring, er ikke tapet erstatningsmessig”.

Saksgang:

Kommunen er førsteinstans i forhold til søker og søknadsprosessen og har dermed en svært viktig rolle. Kommunen skal bl.a:

- Avgjøre om skaden er av klimatisk art.

- Gjøre en faglig vurdering i forhold til saken. Vurdere mulige skadeårsaker, når og hvordan skaden er oppstått, innhente informasjon om relevante driftsmessige forhold og eventuelle skadereduserende tiltak.

- Uttale seg om søknaden og gi sin anbefaling.

- For foretak med produksjon av grovfór til egne dyr skal skadeårets avling måles opp så snart som mulig etter innsett av dyra.

I tilfeller der det er vanskelig for kommunen å gjøre en faglig vurdering alene, vil det være lurt og hensiktsmessig å hente ekspertise fra andre instanser som landbruksrådgivning eller andre. Kommune skal foreta stedlig kontroll på minimum 10% av foretakene som har sendt inn søknad. Det blir viktig å danne seg et bilde av situasjonen og skadetypene i kommunen. Flere av grovfórsaken i år vil trolig være av en slik art at det er viktig å se skadene på enga før høsting/pussing for å kunne vurdere en eventuell erstatningssak.

Fylkesmannen vil avgjøre den enkelte sak. Innsendt dokumentasjon og faglige vurderinger fra kommune og gjerne andre faglige instanser vil spille en viktig rolle.