Hol kommune

Nasjonalparkkommunen

  Kontrast   English    Kart   Nettstedskart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Kulturvern og severdigheter

Tjenestebeskrivelse for vedlikehold av park- og grøntarealer

Formål med tjenesten

Holde grønne arealer tiltrekkende for rekreasjon og avkobling og gi innbyggere og tilreisende gode opplevelser og bidra til god helse.

Vedlikeholdet skal gjøre det trivelig for innbyggere og tilreisende å ferdes i de grønne arealene.

Tjenestens innhold

Skjøtsel og drift av parker og grøntarealer.

Hva kan du forvente av oss

  • Vi holder parkene i god      stand.
  • Det foretas jevnlig      gressklipping i sommerhalvåret.
  • Busk- og blomsterrabatter      holdes rene for ugress.
  • Parkene er utstyrt med      parkmøbler og avfallsbeholdere.
  • Park- og gatetrær      beskjæres for å fremme harmonisk vekst. Døde grener og trevirke fjernes      slik at du kan ferds trygt under trekronene.
  • Områdene er lett tilgjengelige.     

Hva vi forventer av deg

  • Du ferdes hensynsfylt og      aktsomt i parkene.
  • Du benytter      avfallsbeholderne til ditt avfall, eller du tar avfallet med deg hjem.
  • Du tar engangsgrill med      deg hjem.
  • Du ødelegger ikke trær,      blomster, benker, bord etc. i parkene.
  • Du viser hensyn til      atferdsregler og vern om skjøtsel.
  • Du bruker våre felles      eiendeler på en fornuftig måte.
  • Du tar vare på lekeplassen      i nærmiljøet.
  • Du melder fra til oss om      feil/mangler eller andre forhold.

Ansvarlig for tjenesten

Teknisk etat/ driftsavdelingen

Kontaktinformasjon

Åpningstider:

09.00 – 15.00, mandag – fredag

Besøksadresse:

Ålmannvegen 8, Hol    

Postadresse:

Ålmannvegen 8, 3576 Hol

Sentralbord:

32 09 21 00

Servicekontoret:

32 09 21 00

E-post:

postmottak@hol.kommune.no  

 

Dato oppdatert

16.09.2016

Tjenestebeskrivelse for kulturvern       

Formål med tjenesten

Kulturvernavdelingen har som formål å samle inn, dokumentere og formidle kunnskap om materielle og immaterielle kulturminner med hovedfokus på lokal historie.

Gjennom aktiv bruk og konservering skal lokal kulturarv utgjøre grunnmuren i kommunens og innbyggernes kulturelle identitet.

Kulturminner skal være viktige og konstante faktorer som skaper følelse av å høre til på hjemstedet, identitet og bolyst.

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturminner skal tas vare på i et langsiktig perspektiv.

 

Hvem kan få tjenesten

Alle innbyggere og besøkende i Hol

Tjenestens innhold

Samfunnets kulturarv sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på. Vern av kulturarven handler om å ta vare på spor etter menneskelig virksomhet i nær og fjern fortid. Slike bevarte spor blir med en samlebetegnelse kalt kulturarven. Kulturarven kan være av materiell art, som gjenstander, bygninger, fartøy, kulturlandskap, eller immateriell art, som tradisjoner, sed og skikk, innholdet i et dokument.

Det særpreget og den egenarten som kulturarven gir et lokalsamfunn er med på å skape attraksjonskraft for besøkende og kan nyttes som ressurs i utviklingen.

Sentrale arbeidsfelt for tjenesten er:

Fotoarkiv: Inneholder om lag 80.000 bilder fra Hol kommune innen tidsperioden 1870 – 2015. Arkivet digitaliseres kontinuerlig og er tilgjengelig for publikum. Arkivet tar også imot nye objekter.

Dokumentarkiv: Inneholder private dokumenter fra garder, lag og organisasjoner med lokalhistorisk interesse. Arkivet digitaliseres kontinuerlig og er tilgjengelig for publikum. Arkivet tar også imot nye objekter.

Formidling: Tjenesten driver aktivt formidlingsarbeid innen kulturarvbegrepet gjennom samarbeid med skoler og barnehager samt foredrag for lag og organisasjoner mm.

Museum: Geilojordet forvaltes av tjenesten. I tillegg har tjenesten ansvaret for oppfølging av kommunalt eide bygg og gjenstander som forvaltes av Hallingdal museum.

Hva du kan forvente av oss

Lett tilgjengelig til foto/privatarkiv

Veiledning innen kulturminnefaglige spørsmål

Bistand til undervisningsopplegg innen lokalhistorie i skoler og barnehager.

Hol Bygdearkiv skal til enhver tid ha en oppdatert boksamling på lokalhistorie

Faglig bistand ved publisering av foto fra vårt arkiv

Våre museumsbygninger skal være lett tilgjengelig

Henvendelser på Epost skal svares innen 1 arbeidsdag.

Vanskelige og mer komplekse spørsmål skal svares på innen 3 arbeidsdager

 

Hva vi forventer av deg

Frivillige bidrag til innsamling av viktig historisk materiale.

At du som bruker bidrar til videreformidling av vår lokalhistorie.

At du forholder deg til våre regler for bruk av materiale og lokaler samt opphavsrett vedrørende bruk av foto og dokumenter i arkivets eie.

Du bruker våre museumsbygninger med respekt og følger oppsatte regler for bruk

 

Praktiske opplysninger

Åpningstid
Tirsdager 18:00-20:00, eller ta kontakt for eventuelt avtale tlf.32092238/32092239

Ansvarlig for tjenesten

Kultur og oppvekstetaten

Kontaktinformasjon

Kulturvernleder: 32092238

Lokalene ligger i Hellingvegen 4, Hallingskarvet skole.

Hol bygdearkiv

Hol bygdearkiv ble bygget i 1988 og deler hus med Hol bilbliotekfilial i Hol sentrum. Arkivet inneholder en omfattende fotosamling, gamle lydbånd, privatarkiv og det gamle kommunearkivet. I portalen www.digitaltmuseum.no vil du nå finne deler av bildearkivet til Hol bygdearkiv.

Flere frivillige organisasjoner og privatpersoner har gitt eller deponert sine private arkiver til Hol bygdearkiv. Her blir arkivene sortert og oppbevart på forsvarlig måte. Mange organisasjoner har sine gamle arkiver spredd rundt i mange private hjem. Vi anbefaler at de gamle arkivene som ikke lenger er i bruk blir gitt eller deponert til Hol bygdearkiv.

I Hol kommune har det vært aktive fotografer i virksomhet fra fotografiets barndom og helt fram til i dag. I Hol bygdearkiv er mange av de originale fotografiene til Torbjørn A. Trageton, Olav S. Reinton, Lars K. Ødegaard, Arne Grøvo og Lars Bry oppbevart..

I lydsamlinga er det samlet en rekke lydbåndopptak av folkemusikk, visesang og intervju med ulike personer.

Åpningstider:
Hver tirsdag kl. 18.00 - 21.00. Ellers etter avtale på telefon 3209 2238.

Åpningstider sommer:
Stengt i skolens sommerferie. Åpent etter avtale på telefon 3209 2238. 

Kulturminner

I Hol kommune er det flere kulturminner: Kyrkjevegen, Lordehytta, Jernvinner, Tuftebrui og Fekjo kulturminnepark.

Fekjo kulturminnepark inneholder blant annet graver fra vikingtid, kullgroper og ei gammel høyløe.

Tuftebrui ble etter alt å dømme oppført i 1884/85, trolig etter at en flom hadde reist med den forrige brua. Brua ble 106 år gammel før den måtte vike plass for en ny. I 1985 ble den gamle brua fredet. De antikvariske myndigheter var da klar over at en ny bru måtte bygges uansett, men at fredning ble brukt som virkemiddel til å sikre seg at en ny bru ble bygget opp igjen både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig.

Jernvinne er det gammelnorske begrepet for å utvinne jern av myrmalm. I 1946 var det blitt registrert 87 jernvinneplasser og 810 kullgroper mellom Geilo og Ustaoset. I dag er det derimot ikke registrert så mange kullgroper.

Lordehytta

Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880. Den irske lord John Garvagh d.y. fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet.Hytta ligger 1620 m.o.h. i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggstein-dalen.

Kyrkjevegen var en svært viktig ferdselsveg mellom Hol og Ål helt frem til 1877. Da ble Vats skilt fra Hol kyrkjesokn. Vegen går fra Nordheim i Vats.

Hol bygdemuseum

Hol bygdemuseum ligger vakkert til ved Hagafoss. Muséet viser en typisk Holingsgard slik det var vanlig før, med husmannsplass og støl. Hol gamle kyrkje Hol gamle kyrkje ligger vakkert til ved Holsfjorden. Kirka er opprinnelig en liten stavkirke, trolig førgotisk og bygd i det 13. århundre. Kirka er ombygd og utvidet flere ganger. Hol bygdemuseum og Hol gamle kyrkje er åpent for omvisning i sommersesongen.

Geilojordet

Geilojordet var opprinnelig et slåttelende under gården Geilo, som vi antar skriver sin historie helt tilbake til middelalderen. Fra 1904 er Geilojordet blitt regnet for å være eget bruk. I 1984 overtok Hol kommune som eier. Flere gamle hus er flyttet til Geilojordet som i dag framstår som et trivelig gårdstun.

Dokken i Sudndalen

Dokken ligg vakkert til i solhellinga med utsikt mot Hallingskarvet. Gården er fremdeles komplett med alle de opprinnelige husene som har stått der siden 1700- taliet.

Husene er laftet av kraftig fjellfuru som er selvimpregnert etter solvarmen i vel 200 år. Gården er som ei del av naturen og forteller om en fundamental arkitektonisk kultur.

Gudbrandsgard og Veslegard i Sudndalen

I Sudndalen ligger Gudbrandsgard og Veslegard som er fredet. Begge tuna har elleve gamle hus som alle er typiske for en gammel fjellgard. Husene er bygget i tiden mellom 1760 og 1860.

Dagali museum

Dagali museum finner du midt i fjellbyda Dagali. Her er det bygninger og gjenstander fra Dagali, Skurdalen, Tunhovd og Uvdal. Museet er bygget opp som en gammel gård med ulike bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Hver sommer stiller anerkjente kunstnere ut i Kjønås-stabburet.

Les mer om Dagali museum på Hallingdal Museum sine hjemmesider.

Ustedalsfjorden Rundt

Ustedalsfjorden Rundt - Årets friluftsområde i Buskerud 2001.

Ustedalsfjorden Rundt  består av en kombinert turveg og skiløype på ca. 12 kilometer. Langs med turvegen er det satt opp bord og benker slik at den som ønsker å sitte ned og nyte den vakre naturen kan gjøre det. Tre steder er det murt opp grillplasser. Undervegs passerer du 25 informasjonstavler om lokal natur og kultur.

Turvegen går gjennom Fekjo kulturminnepark der du finner både gravhauger fra vikingetida og lydskulpturer.

Ved Slåttahølen er det på et av vassdragets beste fiskeplasser opparbeidet en fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det også en gapahuk slik at man kan søke ly om været blir dårlig.

Start: Geilo sentrum eller Geilohallen
Mål: Tilbake til utgangspunktet (Fv 40 ved Solli)
Lengde: 10 kilometer (12 kilometer fra Geilohallen)
Bilfri: Ja

Leggsta'n

Leggsta'n - en gammel gravplass 1819-1850.
I gamle dager hørte hele Øvre Numedal til Rollag sogn. Sognet var vidstrakt, like fra grensa mot Flesberg, opp gjennom dalen med sidegrender og like til Hordaland inne på Hardangervidda. I hundrevis av år like til 1850 sogna bygdene Tunhovd, Sør-Skurdalen og Dagali til den gamle stavkirken i Uvdal. Det var en ufattelig lang kirkeveg, minst en tre dagers tur. Verst var det nok å få de døde til kirkegården.

Det var mangel på penger som satte en stopper for en egen kirke i disse tre bygdene. I stedet kom tanken om en gravplass, og den ble lagt til Dagali. Den var i bruk fra 1819 til 1850. Da fikk Dagali egen kirke og kirkegård. På disse årene ble det gravlagt 126 personer fra disse tre bygdene.

Stedet fikk navnet "Leggsta'n" som betyr "stedet der de døde ble lagt". I 1914 ble det laget en portal inn til gravplassen. Under taket i portalen er det 2 tavler. Der er navn, alder og året da de 126 døde blitt skåret inn med kniv av Gunnar Stensen. Stensen var også med å reise en bauta på plassen i 1926. Han hadde hugget innskrifter på den i runer: "Reist til minne om fedrene". Det ble brukt trekors på Leggsta'n. Bare noen få - mer eller mindre hele - er tatt vare på.

Gravplassen ble lagt ned i 1850. Etter søknad ble det satt ned to urner i 1966 og 1974. Nå er plassen fredet.

Gjermunds grav

Sagn om Gjermund den fredlause.

Ovenfor Randberg midt oppe i det stupbratte berget, er det et slett grasbevokst skar. Her skal det i fordums dager ha bodd en fredlaus som het Gjermund. Han var nede i bygda og stjal om nettene. Om dagen lå han i bergskorten (fjellkløft). Herfra hadde han utsikt over hele bygda og kunne holde øye med folk. Ingen tenkte på at det kunne bo en tyv der oppe. Ingen skjønte hvem det var som stjal av deres små matforsyninger.

Det led mot høst, det var kaldt og mannen ble syk. Han krabbet seg ned til søre Randberg. Mannen het Gjermund. Utpå vinteren døde han. Bergskorten fikk siden navnet Gjermundskøret. Det ble aldri funnet noen spor etter Gjermund, men plassen var tydelig og etter hvert godt kjent.

Mannen ble gravlagt nedenfor gården. Når, vet man ikke, men det var før Dagali fikk sin egen gravplass (1819). Det ble for langt og brysomt å frakte mannen til Uvdal. Som fredløs ville han blitt gravlagt utenfor kirkegården. Derfor fant de en plass i skogen.

Gravplassen ble senere undersøkt. I 1914 ble den gravd opp for å se om det virkelig var noe i dette sagnet. Det er funnet rester av ei kiste og beinrester. Hodeskallen ble sendt til Universitetet som fastslo at funnet stammet fra en mann i 60 – 70 åra.

Gunnar Stensen (lokal kjendis) fant en fin stein ved låven på søre Randberg som ble brukt som minnestein. Han hogde inn navnet Gjermund. Dette ble gjort en gang etter 1954.

Et sjeldent teppe av granbar brer seg over gravstedet.

Hallingdal museum

Hallingdal museum er et kulturhistorisk museum og avdeling av Buskerudmuseet. Museet består av 133 antikvariske bygninger og 40.000 gjenstander.

Informasjon om Hallingdal museum

Kyrkjevegen

Kyrkjevegen var en svært viktig ferdselsveg mellom Hol og Ål helt frem til 1877. Da ble Vats skilt fra Hol kyrkjesogn. Vegen går fra Nordheim i Vats.

Det høyeste punktet på vegen er ved Syningen før Storemyr. På Fekjan ved Storemyr er det en "kasterøys". Den kan være fra middeladeren da skikken var å kaste stein eller kvist på slike røyser for å verne seg mot onde makter.

Når du har gått et stykke til kommer du til Kløkk. Ved stølen Kløkk ligger Blank Ola steinen. Steinen har navnet sitt fra Ola Toleffson Uppsata som ble kalt Blank Ola fordi han som oftest gikk i sølvknappa klær (Hallingbunad). På steinen satt Blank Ola og gjorde handel med hester og annet bufe.

Like nedenfor Kløkk ligger "kvilarhella". Her brukte folk å sette kistene og kvile før de tok fatt på den bratte lia ned mot kirka.

Lordehytta

Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880.

Den irske lord John Garvagh d.y fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggsteindalen.

Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle.

Tuftebrui

Tuftebrui ble etter alt å dømme oppført i 1884/85, trolig etter at en flom hadde reist med den forrige brua. Brua ble 106 år gammel før den måtte vike plass for en ny. Da var brua blitt så dårlig at den ikke lenger burde brukes til vanlig gangtrafikk.

I løpet av disse 106 årene har det flere ganger blitt utført reparasjonsarbeider, og det har i mange år versert planer om å rive brua og erstatte denne med en ny.

I 1985 ble den gamle Tuftebrui fredet. De antikvariske myndigheter var da klar over at en ny bru måtte bygges uansett, men at fredning ble brukt som virkemiddel for å sikre seg at en ny bru ble bygget opp igjen både konstruktivt og utseendemessig så nær opp til den opprinnelige som mulig.

Den nye brua er bygget litt bredere enn den gamle med tanke på å kunne gi plass for de funksjoner som den skal tjene i tillegg til vanlig gangtrafikk. Grunneiere skal kunne benytte brua til vanlig traktorkjøring og kommunen skal kunne kjøre løypeprepareringsmaskin. Den er ikke åpen for motorisert ferdsel forøvrig.

Nordmannslepene på Ustedalen     

Aktuelle lenker

Visit Norway - Geilo