Mange tror at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. Det er likevel slik at også Norge er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livvstil som blant annet inkluderer mindre fysisk aktivitet. Befolkningens nedgang i fysisk aktivitet er en del av en trend i alle industrialiserte land.

Det foreligger god dokumentasjon på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot: utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft, brystkreft og andre kreftformer. For å ha god muskel - skjelett og leddhelse, er også fysisk aktivitet viktig. Samtidig viser det set at fysisk inaktivitet svekker funksjonsdyktigheten og øker risikoen for dødelighet og sykelighet.

Dersom man er fysisk aktiv vil dette påvirke humøret, gi energi, redusere stress, bedre forholdet til egen kropp og fremme sosialt samvær. Fysisk aktivitet stimulerer også kroppens egen produksjon av antidepressiva. For personer med depresjon, gjør dette fysisk aktivitet til en mulig behandlingsform.

For å ha god helse i oppveksten, er allsidig fysisk aktivitet nødvendig. Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene beskytter mot sykdomsutvikling og plager senere i livet. Det er også viktig å etablere regelmesige aktiviteter som gir varig aktivitetsglede.

Det treningsmessige aspektet ved fysisk aktivitet blir gjerne svært viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette for å behandle eller kompensere for funksjonsnedsettelsen. Fysisk aktivitet handler også om verdier, livsstil og sosial tilhørighet. Dette er spesielt viktig for grupper i befolkningen som i særlig grad kan føle seg isolert.

En beskjeden økning i aktivitetsnivået gir inaktive en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsdyktighet i  eldre år. Voksne og friske eldre anbefales å være i aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Barn og unge anbefales å være i aktivitet minst 60 minutter daglig.